Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kommer meg ikke på jobb, dette haster

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kommer meg ikke på jobb, dette haster

feb 9 2016 - 20:50
Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre en vanvittig lang historie kort, men skal prøve så godt jeg kan. Jeg er avhengig av et svar i løpet av kvelden eller natten. Jeg har ikke familie eller venner jeg kan spørre om råd, jeg er helt alene når det kommer til denne problemstillingen. Jeg har slitt med skolegangen i en del år, på grunn av depresjon. Jeg har ingen spesifikk diagnose så vidt jeg vet, tilbakevendende depresjon har blitt nevnt en del ganger men jeg skal utredes på nytt slik jeg har skjønt det. Jeg har kraftige svingninger i stemningsleiet og går for tiden ikke på stemningstabiliserende medikamenter, noe jeg selv syns jeg burde og skal derfor til en psykiater i løpet av uken. Jeg sluttet på stemningstabiliserende for noen år siden men i løpet av det siste året har svingningene blitt usedvanlig kraftige. Jeg har også vært inne i en ganske tung depresjon i en del måneder nå, det er lenge mellom hver gang nedturen varer så lenge. Vanligvis (da tenker jeg i løpet av de siste 7 årene) har jeg gode perioder på et par uker før jeg får dårlige perioder i et par uker osv.

For fire år siden fikk jeg jobb på et sykehjem. Jeg var deprimert på den tiden ettersom det skjedde en omveltning i livet mitt som påvirket meg utrolig negativt, men jeg greide likevel å komme meg på jobb. Jobbet utrolig mye og ble godt kjent, jobber der fortsatt engang i blant den dag i dag og trives godt. Det er et flott avbrekk i helgene og jeg greier å holde de negative tankene på avstand. Det greier jeg derimot ikke på skole ettersom det er mye teoretisk selvfølgelig og da har jeg vansker med å holde de negative tankene borte. I går begynte jeg i praksis, også på et nytt sykehjem. En skulle trodd at dette gikk bra, men nei. I dag greide jeg ikke dra. Jeg våknet og hadde den største klumpen jeg har kjent i magen og halsen, jeg skalv som bare det og var direkte livredd. Jeg mistet all tro på meg selv i løpet av et sekund. I går gikk det forholdsvis greit på vakten, men jeg følte meg til bry, følte at jeg ikke var flink nok, når jeg snakket med en bruker for eksempel var det nesten som om en stemme i hodet mitt sa "hold kjeft, du snakker bare tull, du sier teite ting og veilederen din syns du er ubrukelig". Jeg hører ikke stemmer, men dette går liksom på repeat i hodet mitt, negative tanker jeg ikke greier å skufle unna. Jeg er livredd utfordringer, tør nesten ingenting, vil ikke ta initiativ og føler alt jeg gjør er feil, dumt, teit, ikke bra nok. Sliter enormt med selvbildet og tror kollegene mine syns jeg er stygg og snakker om meg bak ryggen min.

Når jeg var ferdig på jobb hadde jeg ikke en god følelse, jeg hadde ingen følelse av mestring. I utgangspunktet burde jeg jo hatt det, jeg greide jo meg gjennom første dagen. Men nei. Følte meg like dårlig som rett før vakten, gråt som faen i bilen på vei dit og var så utrolig nervøs at jeg trodde jeg skulle dø. Det er jo normalt, jeg vet det, men følelsene er så sterke at jeg bokstavelig talt tror jeg skal falle om.

Jeg sa ifra til læreren min på skolen at jeg ikke greide praksis, hun tok initiativ til å kontakte sykehjemmet og si hvorfor jeg ikke kom. Jeg er så redd for at jeg ikke skal klare det i morgen. Jeg tenkte i dag tidlig at i morgen SKAL jeg klare det, i morgen kommer det til å gå, men nå sitter jeg med samme følelsen igjen og jeg vet faen ikke hvordan dette skal gå. Jeg vil jo. Jeg vil greie praksis, jeg vil få det til, men jeg er så jævla langt nede nå at jeg forstår ikke hvordan jeg skal få det til. Jeg har ikke en eneste fraværsdag på det andre sykehjemmet som jeg er vandt til å jobbe på, på grunn av psyken. Forstår ikke hvorfor jeg ikke greier dette her.

Håper noen har gode råd. Jeg gruer meg så fælt til i morgen, hva om jeg ikke klarer det. Skammen er like sterk uansett hva jeg gjør. Å gå i så mange timer som jeg gjorde i går på jobb med følelsen av å ikke være god nok er nesten verre enn det er å ligge hjemme i sengen og gråte og skamme seg for å ikke klare å komme seg på jobb. Jeg føler meg så svak og elendig, utilstrekkelig og komplett ubrukelig. Jeg skulle aldri vært hjemme i dag, men det er jo for sent å tenke slik nå. Jeg kom meg ikke avgårde uansett i dag tidlig, det var ingenting jeg kunne gjort annerledes. :(

Edit: Problemet er at jeg sliter så kraftig med selvtilliten og selvbildet at jeg tør ikke prøve nye ting og utfordringer er så skumle at jeg unngår dem for det det er verdt. Jeg har ikke motivasjon til å gjøre noe, jeg rydder ikke leiligheten lenger, jeg orker ikke stelle meg, jeg sitter bare rett opp ned og glor i veggen eller TV'en eller PC-skjermen, sover for å drømme meg bort til en annen verden. Jeg har gått meg totalt vill i mørke og jeg finner faen ikke lys. Jeg føler jeg feiler gang på gang i alt jeg gjør og nå tenker jeg at løpet er kjørt med praksisen. Er meningen at jeg skal være der i morgen også og deretter en gang i uken, men neste uke er det vinterferie, så det er to uker til neste gang jeg skal være der. Disse tre dagene er for å komme inn i det på en måte. Jeg føler alle snakker om meg og syns jeg gjør en elendig jobb og er livredd for kritikk, så enormt redd for at noen skal si at jeg gjør noe feil. Bare det å prate og høre sin egen stemme er ekkelt fordi jeg er så redd for at jeg skal si noe feil eller at det jeg sier høres teit ut og ja. :(
Avatar

Re: Kommer meg ikke på jobb, dette haster

feb 9 2016 - 21:46
Det høres ut som du har det helt forferdelig og ikke en god situasjon å være i.
Virker som du har løsningen selv; at du har god effekt av å gå på medisin. Om du klarer å være åpen med lærer/veileder om at du trenger tid på å komme seg på fote først, så vil jo dette være noe du vil klare når du er friskere.
Om du klarer det på en eller annen måte, om ikke annet skrive det på mail. Forklare situasjonen. Depresjon er en sykdom på linje med all annen type sykdom. Det som er viktigst nå (mener jeg) er at du skal få det bedre. Det andre fikser du på sikt.
Har selv slitt med angst i forhold til å prestere på jobb, så vet hvor mye energi det drar.
Godt å høre at du skal få hjelp i løpet av uka.
Ønsker deg alt godt!
Avatar

Re: Kommer meg ikke på jobb, dette haster

feb 9 2016 - 21:55
Hei Levitate,
du er en flott person og du har kommet langt i livet. Husk at det er mye positivt i å være deg.
Du jobber på et sykehjem, du er der og hjelper andre mennesker som trenger deg.

Det er ikke noe galt i å feile eller i å ikke alltid høres smart ut. Folk flest gjør det minst en gang i livet, men egentlig lit oftere enn det.
Hvis du fokuserer på de mennesker nær deg, hvor mye av deres feiling husker du?
Jeg ville gjette ikke så mye og akkurat slik har andre det. En tenker mye mer på sine egne små feil enn andres. Det er derfor du kan være ganske trygd på deg selv.
De på den jobben din ser en ung og kanskje usikker person, men ingen forventer at du er feilfri fra starten.

I tillegg så kan du prøve å se det som det er. En periode i en jobb. Du vet at den kommer til å slutte en dag. I mellomtiden prøv å finne noe av nytte for deg. Er det å lære noe nytt, bli kjent med andre, hjelpe mennesker eller rett å slett komme deg ut?

Ikke tenke på hvordan du skal komme deg på jobb etter ferien. Heller ta små skritt gjerne baby små hvis det hjelper.
Vær stolt over deg, hvis du klarer å komme deg opp for å gå til jobben. For å ha vært der en time, en hel dag. Det er flott uansett spesielt med tanken på hvordan du har slitt med å være der.
Husk de tingene som du gjorde bra eller de tingene som du visste hvordan det skulle gjøres.
Ikke vær redd for å spør om hjelp. Ingen kan vite alt fra begynnelsen.

Jeg håper du få en bra dag i morgen. Skriv gjerne hvordan det gikk.
Lykke til og klem
Avatar

Hei

feb 13 2016 - 13:12
Dette var nesten litt drøyt å lese. Det høres akkurat ut som meg selv. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker!
Til forsiden