Så historien min er ikkje akkuratt eit "highlight reel" ... har slitt veldig med alkohol, og har vært inne til avrusning fleire gangar.

Denne gangen skulle det liksom bli annarledeles - sidan eg har fått meg ny (kommunal) bolig, og jobb.

Det som traff meg hardt og heilt uventa, var at - vel... sjølv om leiligheten er mindre enn den eg hadde før - ser den ekstremt tom ut. Det eg begynte å bli litt vant til på rehabilitering var... å faktisk være litt sosial, sjølv om eg slit med sosial angst - har eg, ein ein trangsel for å være sosial.

Det er veldig sånn merkelig, og klarar kanskje ikkje heilt å forklare det på rett måte, har aldri vært flink med ord --- Men på rehab hadde eg eit rom, og det var det. Når eg gjekk ut, var det alltid kjente ansik å sjå, om det så var pasientar eller personale.

Og kanskje eg gjorde ein liten feil her - i den kommunale bustaden... eg sa rett og slett at det kunne bli litt for mykje mas.... (det er alltid to-tre på jobb her) - med alle meldingane og telefonane eg fekk....

Grunnnen til at eg sei det var ein feil, er vel fordi... uansett om eg kan gå ned til lokalet til personalt, uansett når på døgnet.... så - er det så innmari mykje vanskeligare enn når eg blir bedt om det. Pluss at det er litt sånn at eg skjønnar jo at dei MÅ være snille med meg - så det blitt.... fake?

Mørketider, korona og karantene hjelp vel ikkje akuratt på dei som føler seg ensomme no... har lagt til nokon få her fra Venner-forumet. Står fortsatt 0-0-0 osv...

Uansett, eg vil alle det beste - men livet er ekstremt deprimerande for tida.... lenge sidan eg har tenkt på... å berre ta det, få det unnagjort. 37 år, og har ingenting å vise for det borsett fra kanskje eit moped-sertifikat.

Hei polarid, jeg forstår at ting er vanskelig nå, og vi ønsker gjerne å prate med deg! Ta gjerne kontakt med oss på Sidetmedord.no, eller på vår gratis og døgnåpne Hjelpetelefon på 116 123.