Jeg klarer ikke leve. Og jeg klarer ikke dø.

Barna mine. Jeg klarer ikke forlate dem her. Men livet er så tungt. Alt er vanskelig. Ingenting er viktig. Jeg er alene. Alene sammen med andre. Jeg er håpløs. Problemene løser seg ikke. De bare griper tak, hardere og hardere. Jeg har såvidt hodet over vann. Jeg drukner. Og ingen klarer å hjelpe meg.

Hei! jeg vet ikke om du allerede har fått hjelp, men for meg høres det ut som at du trenger noen til å snakke med som kan forstå hvordan du har det! jeg har selv hatt det slik som du har det og har hatt godt utbytte av innleggelse ved psykiatrisk. Jeg forstår smerten din, men dine barn vil kanskje få sine liv ødelagt for at du skal få slippe unna.. Det er ikke rettferdig! beklager å måtte være litt hard mot deg, men du har en stort ansvar og du må prøve å gjøre alt du kan får å få den hjelpen du trenger.

Har du prøvd å ringe hjelpetelefonen 116 123 og snakke med dem?