Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Klar for å dø?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Klar for å dø?

juli 5 2016 - 21:13

Vet ikke hvor jeg skal begynne. Har i mange år slitt med depresjon og angst. Gått i behandling for dette i 7 år. Før var d mye selvskading, men dette roet seg en stund. Siste 3 årene har det vært rolig. Vært mye mørke tider men der har ikke slukt meg. Men nå er jeg tilbake på bunn. Drikker mye alene sev om det bare er to øl. Forrige uke så kutta jeg meg elv så mye at jeg ble frakta til legevakt for å sy 7 sting. Så langt har jeg aldri gått før.

Jeg føler er mye skam nå, svært få rundt meg vet om dette så jeg må skjule det i sommervarmen. Er ikke lei meg men føler meg lei. Må flytte om noen måneder men gidder ikke å se etter ny leilighet for jeg ser ikke vitsen. Har en hest som jeg vurderer å selge selv om d dyret er d eneste som får meg ut fra huset. Jeg orker bare ikke. Ingenting gir mening. Salen også sies at jeg er voksen (27), vært sykemeldt (aap) pga dette siden jeg var 20 så aldri klart å komme meg i jobb. Forhold kan jeg bare drite med alle mine problemer.har prøvd og feilet altfor mange ganger.

Sånn som det er nå så føler jeg meg bare klar for å dø. Hva er vitsen...
Avatar

Du kan snakke med oss

juli 5 2016 - 22:45
Det er veldig trist å se det du skriver. Jeg har også nådd bunn, men har bestemt meg for å prøve å bygge meg opp. Har selv vært så langt nede og nå er jeg selv i den tilstanden der jeg der jeg føler meg lei av alt. Jeg følte at alt var meningsløst fordi jeg ikke kunne dele opplevelser med noen. Det er (u)heldigvis mange som føler det samme som deg her..

Bl.a meg... Jeg skal selv flytte om en måned, og har lett etter et sted å bo. Ja, jeg har til og med tatt kontakt med utleiere, men jeg har ikke giddet å svare dem. Det er et ork å ta kontakt med utleiere, vise interesse og ha en noenlunde vanlig dialog. Likevel har jeg klart det, og regner med å ha et sted å bo i løpet av uken.

Jeg er ingen erfaren rådgiver, men dersom du må selge hesten, kan du kanskje skaffe deg en hund? Hunder gir mye kjærlighet og glede til sine eiere, og du får også en unnskyldning til å komme deg ut av huset.

Jeg har selv prøvd å feilet mange ganger, og problemet mitt er at jeg prøver alene. Jeg tror det ville vært godt å ha en som man kan prøve å feile sammen med.

Kanskje det er en på denne siden kan hjelpe deg. Hva om du forteller oss litt mer om deg selv? Hvor skal du flytte hen? Dersom det er en ny by, er dette en flott mulighet for en ny start på livet.
Avatar

Re: Klar for å dø?

juli 6 2016 - 00:55
Ganske ufungerende selv, men nekter vel å gi helt opp.

Meningsløshet er en vanskelig ting, det er også når den ene relasjonen etter den andre tar slutt. Har vel egentlig rota det til litt for mye siden en ventet altfor lenge med å begynne å bygge bredere og dypere erfaringer. Også livredd for alt mulig, så det blir vanskelig å si og gjøre det man kanskje burde til tider.

Tenker vel fortsatt at det er håp. En har jo opplevd tider der hvor ting føles greit og det er et snev av lykke.

Veldig hardt å gå igjennom ting på egenhånd. Det kommer liksom ingen vei og bare sirkler. Dog trenger man massiv forståelse og mye tid for å bearbeide ting, så det krever mye tålmodighet fra en annen. Man kunne sikkert latet som og så levd en løgn, men det funker liksom ikke. Om noen vil ha meg så må det være med alle feil og mangler. Mye kan gjøres noe med, men det bør være grunnlag nok for å starte et sted og så møte fremtiden sammen fremfor å plutselig ha den andre til å snuble ned i kjelleren hvor man har gjemt alt.

Dog tror jeg en feil jeg har gjort er å dele for mye for fort.


Akkurat i disse dager kjennes det ut som mørket selv har kommet for å ta meg. Er usikker på om dette er meg eller noen jeg kjenner som sender meg disse følelsene. Det pleier ikke å være slik.
Det er vanskelig å ikke vite hvem som sliter også. Man kan ikke bare gå hen og spørre heller. En del relasjoner er vel mer eller mindre terminert også, selv om koblingen sikkert er der fortsatt.

Finnes vel et håp om å lære seg å skille på disse tingene også.



Man kan jo si at du ikke er alene, men vet jo også at det ikke hjelper deg stort. Dessverre er det ikke slik at man kan ta det bort heller. En kan få kjenne det, det har jeg gjort, og det er veldig vondt når den man er mest glad i strever med ting som man ikke kan gjøre noe med.
En kjenner jo også at en kanskje ikke vil belaste en annen med dette heller. Har vel gått litt begge veier der selv. Jeg tenker at det må på et vis være mulig å gå ut av det, man kom jo inn i det på et vis.

<3
Til forsiden