Kjenner jeg er frustrert, sinna og lei meg. Og veldig deppa. Jeg er gravid og tenker og ta abort. For noe dritt. Ønsker det egentlig ikke ta abort, men er så mye annet at jeg orker ikke tanken på og bære fram et barn alene. Jeg har kontakta Amathea,fastlege, vært innlagt på psykiatrisk nå i påska pga at jeg begynte og planlegge selvmord. Vel, det er det ingen som hjelper med med dessverre. Ønsker jo strengt talt ikke det heller. Hadde jeg virkelig villet, kunne jeg slutte og spise og drikke feks. Eller drukna meg som planen var. Men orker ikke dra på jobb, ringe flere psykologer, fastlegen er syk, så må snakke med en annen. Om hva????? At jeg bare resignerer og ligger i senga og skroller på fb, hater livet og meg selv. Bitter som f. Jeg vil bare av denne karusellen.

Det er mye annet tøys som trekker oppmerksomhet- sånn at få folk vil være her på sdmo.
Som igjen fører til at de som trenger råd ikke får det.

Jeg har selv to barn og jeg vet hvor enorm påkjenning det er og hvor mye jobb det er.
Når man får egne barn , har man ikke tid til egne psykiske plager. Med barn følger det mye ansvar , bekymringer og mange våkennetter.

Hvis du er så syk at du nylig kom fra DPS , og store vansker og er sucidal så er det ikke det lureste å være fram et barn alene.
Heldigvis har du kanskje noen uker betenkningstid.

Har du nr til oppfølgningsteam/ ambulant team til der du var innlagt?

Ønsker deg god bedring , og hold ut !

Dette er dessverre det som er problemet. En blir kasteball mellom psykologer og fastleger. Barnevernet er ikke med i bilde før barnet kommer, men slik jeg opplever det offentlige er det både tilfeldig hva en får av hjelp. Men ja, du har rett. Og det er det jeg har kommet fram til. Abort er det mest riktige. Du misforsto nok litt. Grunnen til at jeg ble innlagt var at jeg takler ikke noen av valgene og det gjør meg suicidal. Skulle ønske dere som sitter med barn forsto hvor stor sorgen er når en virkelig ønsker seg barn, men alt går i mot. For dette blir en stor sorg

Du må være i en kjempe vanskelig situasjon og det har du helt rett i mange som har barn skjønner ikke den sorgen.Jeg har ikke barn selv og for meg er det stor sorg.Det er noe som alltid er over meg den sorgen som blir faktisk kalt hvit sorg.Det kalles faktisk det.Jeg håper virkelig det beste for deg og ønsker deg lykke til og at det blir bedre etterhvert for den sorgen man bærer på tenker ikke folk over som har barn fordi de kan ikke sette seg i den situasjonen.

Jeg håper også oppfølging rundt deg blir bedre også.Jeg heier på deg i dette vanskelige du er i og ønsker av hele mitt hjerte at du. Får bedre hjelp og støtte.Klem

Det var jeg ikke klar over at det het. Takk for forståelsen. Det var veldig fint sagt. Hvit sorg ❤️

Ønsker deg bare det beste og lykke til videre.håper ting blir bedre etterhver og god morgen forresten.