Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Kapitulert

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Kapitulert

mars 30 2019 - 03:20
Jeg har rett og slett gitt opp å leve. Holder meg mye inne egentlig. Er så sliten å lei. Få ord men det er slik det er. Det går rett åt skogen det her.
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 03:51
Det er trist å ha det slik å gi opp.ting kan føles håpløst at det er ingen håp.alt føles svart.er det noe spesielt som har skjedd?
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 05:40
Hei Frodoriusen er trist at du føler det sånn, jeg holder meg også mye inne har ingen venner i nærheten iallfall å ingen kjæreste, men er flere grunner til det at jeg er inne der jeg er,

Forstår du er sliten å lei når man ikke føler man er bra nok, depresjon er vanskelig den kommer og går, det finnes jo håp for deg :)

Har du familie som besøker deg av og til, dem er jo glad i deg,

Du skriver ikke så mye fordi du kanskje ikke orker det ?, opp med smilet :), kan godt snakke visst du har lyst eller visst du ønsker å prate, jeg har også depresjon

Ikke gi opp du har fortsatt ting å se fram til som familien din eller ferie kanskje når det er mulig, er nede å lei meg også til tider
Avatar

Re: Kapitulert

mars 30 2019 - 12:22
Nei, det er ingenting spesielt som har hendt, det har vel bare blitt nok? Det er jo ikke det at jeg ikke føler meg bra nok. Vanskelig å si hva som gjør det men at en føler seg alene og ensom selv om en kanskje ikke er det? Livet mangler masse glede og innhold og alt går på repeat og blir ikke bedre? Hvis det går an å si det sånn? Jeg har kone og barn så jeg er ikke alene, men så er det forskjell på det teoretiske og praktiske her i verden. Veldig vanskelig å se fremover når det eneste en ser er mørke..
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 13:57
Skjønner hva du mener med at man kan føle seg alene selv om man har folk rundt seg.Slik føler jeg det ofte selv.Har du fortalt dette til kona di?Mørket er vanskelig for man føler seg fanget.alt føles svart ut.Noen rundt deg som vet dette?
Avatar

Re: Kapitulert

mars 30 2019 - 17:17
Det har vel kommet til det punktet hvor prating er forbi. Det er handling som kreves. Tidligere var jeg ganske aktiv, og jeg vil jo være det den dag i dag å. Saken er at jeg mister motet når jeg står der uten andre jeg kan finne på ting med. Skulle gjerne ønsket det var flere i min situasjon så kunne en forsøkt å være sosial og finne på ting sammen. Jeg har sosial angst men kan ikke si det plager meg for tiden. Det er heller den usosiale angsten som virkelig plager meg for tiden. Jeg vil og jeg vil, men har ingen å henvende meg til.. Det er jo synd for jeg anser meg selv som en grei og hyggelig person. Det som skjer er at heller å f.eks gå ut på en tur så blir jeg sittende inne, sikkert noe av den beste måten å bli tappet for energi på, men orker ikke være alene lenger..
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 20:24
Kunne støttekontakt vært noe for deg?da kan dere finne på ting du liker sammen.For eks gå på cafe,kino.trene altså hva du liker da.
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 20:25
Når du prater i samme situasjoner man har jobpsykiatriske dagsentre hvor folk møtes og har det fint sosialt.det er jo også ett forslag.
Avatar

Hei

mars 30 2019 - 20:29
Det er bare noen forslag fra meg da siden du er så mye alene for eks støttekontakt el psykistrisk dagsenter.kunne det vært noe for deg?
Avatar

Re: Kapitulert

april 3 2019 - 13:32
Har tidligere tenkt å kontakte noen for å ha noe å bedrive tiden med om dagene, men hvem,hva og hvor har vært det store spørsmålet. Nå som jeg er uføretrygdet virker det ut som om en ikke er prioritert lenger. Kanskje fordi de anser at det er veldig liten sjanse for at en skal komme seg ut I fast arbeid. Det er jo forsåvidt sannheten også det, men jeg har, eller hadde I alle fall, mye jeg kunne bidra med.

Føler at det må finnes andre alternativer enn støttekontakt og dagsentre der ute. Vet ikke helt hvordan det fungerer på ett dagsenter men tror jeg får litt problemer med meg selv av å gå dit. Ikke at det er noe feil/vondt både med støttekontakter eller dagsentre, men heller jeg som sliter med meg selv og de tingene. Hvis det kan gi en mening? Har tenkt på en VTA plass om det er mulig å oppdrive, men her har jeg bare utsatt å undersøke mer angående det. Hadde papirene en gang i tiden.. Tror det kanskje er det jeg kommer til å sette i gang med skulle det være noe, da får en I alle fall brukt tiden sin på dagtid pluss at en føler at en bidrar med noe nyttig. Men akkurat slik det er nå så føles dette litt langt unna, og jeg vet ikke hva jeg makter for tiden hvis jeg skal være helt ærlig på det.
Avatar

pssssst

april 5 2019 - 22:27
synes mrsfreak har mye bra
håper du finner ut av noe
jeg heier på deg ;)
Til forsiden