Jeg er en 17 år gammel gutt som har veldig mye kaos i hodet. Jeg orker ikke mer! Jeg bare spacer ut hele tiden og glemmer hva jeg skal gjøre. Jeg er ikke deprimert eller kanskje litt, men får triste tanker. Jeg bare har så mange dumme utfordringer. Prøver å meditere, men funker ikke. ):

Det begynte egentlig i juleferien 2022 med at jeg hadde veldig mye å gjøre. Eller det var ikke så veldig mye, men foreldrene mine snakket om at jeg kunne bake kake, lage lefser, strikke OSV. Jeg nevnte også å gå tur med DNT og dette surret rundt i hodet mitt hele ferien. Jeg fikk gjort det meste unntatt DNT turen, men den surret rundt i hodet mitt sammen med det andre og jeg følte meg skikkelig stresset og distré. Det ble bedre da skolen begynte selv om jeg var litt distré da. I februar la jeg mer og mer merke til en mann som tokk den samme bybanen som meg noen ganger om morgenen. Jeg ble etter hvert betatt og litt avstandsforelsket og var nok ganske distré. Dette har jeg nevnt før om denne mannen. Jeg levde med han i nesten to måneder og selv om jeg snakket med BUP så fant jeg ikke ut en løsning. Jeg prøvde å unngå han, men var ikke vellykket. Til slutt sa jeg det til foreldrene mine i påskeferien og de sa jeg måtte gå 10 min før for å ikke se han og dette har funket. Nå er det over 3 uker jeg så han sist og det er bra. Det negative med dette er at nå har jeg blitt mye mer interessert i forelskelse, skeiv og sex. Dette er i hodet mitt hele tiden. Vi har begynt med å skrive årsoppgave på skolen og det stresser meg. Jeg har også et problem og det var grunnen til at jeg ble litt tiltrukket av mannen at jeg liker menn med skjegg. Jeg trodde for bare litt siden at jeg var forelsket i en i klassen noe som hadde vært krise, men heldigvis ikke. Dessverre tror jeg at jeg har begynt å like en lærer. ÅHHHHHHHH! Jeg har av og til bare lyst å skrike! Jeg føler jeg bare har jævlig uflaks hele tiden!

Jeg har faen meg ikke lyst å bli forelsket i en lærer! Jeg prøver å unngå han fordi hvis jeg bare ser han er jeg redd for at jeg vil bli mer tiltrukket eller dø av nervøsitet. Jeg er så jævlig redd for å se denne læreren. Dessverre skal vi ha han om noen uker så jeg håper jeg får vekk disse ekle følelsene. Ja jeg vet det er ulovlig å ha forhold til en lærer! Jeg er også bekymret for at det er noe galt med meg siden av og til blir jeg kjempesliten. Jeg bekymrer meg mye for at jeg har dårlig ånde eller ekkel smak i munnen!! FAEN! DRITT! Jeg vil aldri dø og jeg lover det, men får selvmordstanker av og til. Jeg føler bare at alt er ødelagt. Jeg synes også livet mitt er kjempe kjedelig, men må bruke den energien jeg har til skole og årsoppgave pluss alle utfordringene mine og jeg er sikkert ganske stressa allerede. Jeg bare hater alt. Jeg vil bare at alt skal være som før da jeg hadde kontroll og da jeg ikke var så distré og ikke brydde meg om forelskelse. Jeg prøver å meditere hver dag, men vet ikke om det funker. Hva skal jeg gjøre!!

Livet har lært meg hvor lite forelskelse betyr. Det som betyr no er når en har en plan om tilnærme seg noen som virker interessante. Gjør det, bli avvist, prøv igjen ti ganger på andre interessante og så kanskje. Det kan desverre ikke bli enkelt det der

Det er ikke ulovlig for en student å ha et forhold til en lærer. Det er ulovlig for en lærer å ha et forhold til en student.

Har du snakket med helsesøster/bror, fastlege eller andre i hjelpeapparatet om problemstillingen?

Ja, men de gir meg ikke så bra tips annet enn grubletid og meditasjon. Har fått tips om å fokusere på annet enn skjegg, men er ikke så motivert, men går bra. Jeg tror ikke jeg skal prøve meg på en lærer siden det kan få forferdelige konsekvenser for oss begge. Han har kone og barn. Jeg får vel bare håpe følelsene forsvinner også fortsette å meditere hvis ikke dere har bedre tips.

"Forferdelige konsekvenser"? Dette var kjente ord... Var det du som skrev noen innlegg på PolyNorge for et par år siden?

Haha. Nei.

Men liksom det er dårlig ide å bli sammen med en lærer. Han kan jo miste jobben

Riktig, men det er jo hans problem, ikke ditt...

En annen mulighet for å slippe å se denne læreren mer er å fake en diagnose slik at du får utsettelse på resten av skoleåret eller kan kreve spesialundervisning. Men det er ganske krevende bl.a. fordi du da må stå i rollen som syk hele tiden, så jeg vil egentlig ikke anbefale det.

Jeg tror du bør snakke med en psykolog om kaoset du opplever om dagen for å finne ut om det er nevrodivergens, angst, depresjon eller annet som er årsak til dette.

Jeg tror at det ikke er så uvanlig det du beskriver, mange har vel kjent på mange rare, kaotiske følelser som tenåring? Jeg gjorde i alle fall det. Jeg husker også at det var fryktelig plagsomt med en vikar- lærer som var så kjekk at jeg måtte konsentrere meg hele timen om å ikke besvime. Hadde han spurt meg om noe, så hadde jeg trolig dånt.

Mitt råd til deg er i alle fall at du unngår denne læreren ved at du titter på han så lite som mulig og fokuserer på faget. Eventuelt bruker ørepropper som delvis stenger stemmen hans ute og begrenser inntrykkene litt? Spesielt hvis stemmen hans distraherer deg. Du kan fremdeles høre hva som blir sagt.

Jeg vil råde deg til å begynne å trene hvis du ikke allerede gjør det, det kan roe ned tankene dine.

Husk også at disse plagene er forbigående, med årene så beholder du den bra delen og den plagsomme delen forsvinner i stor grad.

Skjønnar godt du blir stressa når du blir forelska i ein lærer, og at du vil prøve å unngå det. Skjønnar og godt om ting kan virke meningsløse inni mellom, for vi gjer jo ein del som faktisk kan vere litt meiningslaust.

Sjølsagt bryr du deg om at læraren som har kone og barn. Det er ikkje lett å bli forelska for ein kan ikkje bestemme kven ein blir forelska i.

Eg trur og ting vil bli bedre etter kvart sjøl om ting er vanskelig no. Veit det kan vere ein magen trøst, men du bør i alle fall vite det!

Synest rådet til Heidia01 virkar veldig bra.

Tusen takk for meldingene folkens! Jeg skal snakke med psykologen min neste uke så skal nevne det med kaoset i hodet. Jeg får vel fortsette å unngå læreren. Jeg skal prøve konsentrere meg om faget når vi har han. Tror ikke jeg kan ha ørepropper, men går bra. Jeg skal minne meg på at han er en lærer og at det er ulovlig for han å ha et forhold til en elev.

Det du bør ta opp med psykologen er den konkrete situasjonen på skolen, for det er den du trenger å løse akkurat nå.

Ja...på en annen side vet jeg ikke om psykologen kan gi meg en bedre løsning på problemet. Jeg er jo glad i læreren og vil jo at han skal undervise oss. Jeg tror egentlig det beste er bare å komme seg gjennom det og å skjule følelsene. Vil ikke ha noe mer styr i livet mitt. Er ikke du enig?

Det er ein veldig god ide!

Og så kan du skrive her og prøve å tenke på/ gjere andre ting for å sleppe å tenke når du får det til.
Og om du tenker på det så er det kanskje ikkje heilt krise heller.
Prøv å kom deg gjennom det du ;)

Eg heiar på deg!

Det er flere fisk i havet å oppfylle våte drømmer med

Jeg er i ferd med å bli gal, men bryr meg ikke. Blir sikkert en ond person som føkker alt! Takk for meg!

Uff da. Hvorfor tror du det?

Alt er bare kaos i hodet mitt! Jeg klarer ikke mer! Jeg bare gjør alt feil og er distré. Jeg føler jeg må komme meg bort! Jeg blir gal av å være på skolen og hjemme. Det skjer altfor mye for tiden. I tillegg så føler jeg at den gale og onde delen vokser inni meg! Tror jeg er ødelagt og ikke kan bli bra! Men tusen takk!

Går du til psykolog? Det er viktig at du får riktig(e) diagnose her, det høres ut som at det er mer enn vanlig tenåringsstress, hvis du føler det på denne måten mye av tiden?

Jeg tror ikke du er ødelagt og jeg tror du blir betydelig bedre hvis du sørger for å få hjelp. Det å bli ferdig utviklet og voksen etter hvert, vil også hjelpe mye.

Hei! Tusen takk. Nå føler jeg meg litt bedre. Jeg bare svinger litt mye for tiden. Fra å bli helt kaos til å bli rolig igjen. Foreldrene mine tror jeg har autisme. Jeg skal bli diagnosert for det når jeg blir 18 om noen måneder! Det har bare skjedd altfor mye som jeg har skrevet om tidligere. Siden februar. Jeg håper ting ordner seg nå som det snart er sommerferie. Takk for tipset.

Det skal liksom nesten ingenting for at jeg blir lei meg eller frustrert.

Kan virke som du trenger å lære deg desensitiviseringteknikker. Og så må du stille litt hardere krav til helsesøster/bror på skolen din når det gjelder å fortelle deg helt konkret hva du skal gjøre. Det er faktisk det som er jobben deres!

Ja. Jeg tror jeg var litt crazy i går siden jeg tenkte at å slippe litt ondskap ut er vel ikke farligt. Jeg vil aldri skade noen eller gjøre noen trist eller sint. Føler ondskapen lever inni meg. Av og til tenker jeg mot lærere at jeg skal skremme dem eller noe sånt. Av og til sier ondskapen at jeg burde sette dem i fengsel. Vet ikke, men liker litt tanken på ondskap så lenge jeg ikke gjør noen vondt.

Jeg er sikkert jævlig rar, men tenker på Hitler og Stalin når jeg tenker ondskap. Frister av og til å gjøre rampestreker på lærere eller bare gjøre noe tullete. Hvor farligt er det å slippe ut litt av galskapen eller ondskapen?

Jeg vil aldri finne på å si noe stygt til noen eller skade noen psykisk og fysisk. Han læreren jeg likte sier ondskapen at jeg skal snakke med han eller være litt rar rundt han. Gi han en støkk eller skremme han litt. Vil av en eller annen rar grunn være litt ond. 70% snill og 30% ond.

De fleste har noe ondt i seg. Høres ut som du trigges litt av den litt uoppnåelige læreren og egen frustrasjon

Ja litt. Jeg synes han er kjekk, men samtidig hater jeg han litt. Han er også litt rar synes jeg og kanskje litt creppy. Han snakker langsomt, mediterer og har litt spesiell oppførsel. Hans blikk er litt creppy og en jeg kjenner sa hun følte at han så rett gjennom henne. Har sett et bilde av han for 10-15 år siden og da var han sykt kjekk i forhold til i dag! En del av meg vil bli bedre kjent med han mens en annen vil at han skal slutte å jobbe her. Dønn erlig!

"Creppy". Altså både "creepy" og "crappy". Ikke bare er han sykt kjekk, men syk OG kjekk

Du har en fantastisk mulighet nå til å lære deg å ta kontroll over dine egne følelser, slik at du kan bruke dem til noe nyttig når det virkelig trengs. Ikke la denne muligheten gå fra deg!

Hva mener du Frikar-1? Hvordan tar jeg kontroll over følelsene?

Jeg hater følelser. De ødelegger bare alt! Jeg ønsker bare være et sted alene uten noen og bare slappe av. Bare slippe alt maset og stresset!

Ja, Frikar? Dette trikset høres kult ut. Jeg kan det ikke. Bare ett spørsmål: Siden tiden faktisk ruller avgårde her i livet, hvor lenge skal en spare på denne følelsen? Når er det på tide å føle igjen? Plutselig står en der og føler igjen, men svarte, det var for seint å realisere saker. Best å ikke føle resten av livet, tror jeg

Foreslår at du, psykologen, fastlegen og klassekontakten finne noen praktiske løsninger for at du kan få en tilværelse med mindre stress og kaos og samtidig få et vitnemål fra videregående, kanskje kan du bruke et ekstra år. Det er jo ikke meningen at man skal slite så mye som du gjør nå, du trenger å få gjort noen endringer OG la være å sammenligne deg med andre.

For å komme i gang: Kjøp en hel blokk med post-it lapper, skriv "Jeg eier mine egne følelser" på samtlige, og heng dem opp på steder du er nødt til å se hver dag. Etterhvert vil denne tanken bli internalisert og hentet frem på automatikk hver gang følelsene melder seg.

Andre metoder er f.eks. å tvinge seg selv til å tenke rasjonelt ved å sette seg selv i situasjoner som vil slå hardt tilbake på en selv (f.eks. økonomisk) dersom man lar følelsene styre, og/eller å kanalisere seksuelle følelser inn i en hobby (slik bl.a. religiøse mennesker gjør).

Så er det også noen metoder det ikke er lov å skrive om her...

Hvordan kan det å skru ned følelsene hjelpe meg med at jeg holder på å bli gal og forelskelsen?

Jeg har begynt å bli nervøs rundt han læreren nå. Hver gang jeg ser han prøver jeg se en annen vei eller unngå han. Fader! Nå blir det drama!

Jeg er litt såret fordi jeg vet han har barn og kone. Hvorfor kan han ikke være kjempestygg eller at jeg ikke ser han! Han er så rar! Hvorfor liker jeg han når han er drittrar! Faen!

En forelskelse kan tippe over og bli nærmest en besettelse, når den kun er basert på en fantasi(du kjenner han jo ikke særlig godt) og den ikke er gjengjeldt. Da er det også vanlig å desperat lete etter tegn på at de er interessert tilbake siden det føles så riktig og/ eller intenst. Men husk at det er helt naturlig at en lærer smiler til elevene og gir dem oppmerksomhet(hvis han gjør det), så vær forsiktig med å tolke dette som noe annet enn det det er. Husk han er voksen, er læreren din, har "kjerring" og unger og har lite tilfelles med en tenåring, uansett hvor smart du måtte være.

Her er jeg litt direkte og tydelig, håper du ikke blir fornærmet, det er ment for å få deg til å "våkne".

Hvis du er den Andreas som skrev her inne for en tid tilbake om den skoleturen og hvordan komme i snakk med andre og som kom med boktips, så er du en hyggelig og smart gutt som jeg tror kommer til å oppleve ekte kjærlighet når tiden er moden. Håper du får god hjelp med det du sliter med og at du finner igjen roen, det fortjener du. Kunne du ha tatt faget du har med denne læreren som nettundervisning forresten? Eller har du mulighet for å ta ut mer fravær i faget uten at det går utover vurderingsgrunnlaget og så lese selv? Kan hende er dette ikke aktuelt for deg, men bare nevner det sånn i tilfelle du ikke har tenkt på det selv.

Ikke svar på dette. Jeg skal kverke Læreren. Herregud han er så jævlig rar, slem, creepy, dust og stygg!! Han tror han er så jævlig kul med den stygge vesken og jakken. Dum dritt skjorte som er stygg blå. Han bare ignorerer meg og gidder ikke se på meg! Herregud som jeg hater han! Håper han får en annen jobb! Jeg hater meg selv fordi jeg oppfører meg så jævlig rar! Alt er kaos! Faen gidder snart ikke mer. Jeg er så jævlig naiv! Jeg bryr meg ikke om de rundt meg fordi alt er galt mdd meg. Jeg bare tror alt blir bedre, men ting er verre! Takk for meg!!

Unnskyld. Jeg bare freaket litt ut i dag. Jeg så læreren sånn 3 ganger! Først i gangen, så når jeg snakket med noen kom han og ville snakke med eleven og til slutt ga han en beskjed til noen. Jeg vil kunne se på han og oppføre meg normalt, men blir så nervøs. Jeg klikker når jeg ser han!

Tusen takk til alle dere som har hjulpet meg. Det går bedre med meg nå. Jeg har heldigvis fått mindre følelser for læreren nå. Blir ikke like mye nervøs når jeg ser han. Vi skal ha han to timer på tirsdag, men tror det vil ordne seg. Godtar følelsene mine og tankene om han. Takk for hjelpen! Ha en nydelig dag! (:

Mvh gutt 17

Veldig bra det går bedre med deg Andreas! :)