Det er en time til jeg skal på jobb og jeg leker en lek.
"Hva om arbeidsplassen min faktisk hadde empati mot meg og brydde seg?"

Sjefen vet om problemene mine, men er mest av alt irritert over presentasjonen min fremfor noe annet. Kollegaer vet også at jeg har hatt fravær på grunn av dette , men jeg er bare vikar som skal dra sin del av lasset. Mer bryr de seg ikke om.

Jeg har det så vanskelig akkurat nå.
Depresjon/angst kombo.
Har også begynt på medisin for første gang og det tar virkelig på kroppen min.

De burde klappe meg på skulderen for å møte opp og gjøre mitt beste. Istedenfor hilser de såvidt på meg i gangen.
For et samfunn.

Huff, så dumt at det er sånn. Det er dårlig av sjefen din å bli irritert over presentasjonen din da. Det handler nok mest sannsynlig om at han eller hun ikke vet selv hvordan det er å slite psykisk... Det kan være at kollegene dine ikke vet helt hvordan de skal trå frem siden de såvidt hilser på deg i gangen?

Hvilke medisiner har du begynt på? Det er vanlig å få bivirkninger i starten, men det går vanligvis over etter en stund.

Jeg synes at du skal være stolt over deg selv som møter opp på jobben til tross for at du har det vanskelig nå.