Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jippi...jeg vant i «Lotto»!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jippi...jeg vant i «Lotto»!

aug 17 2020 - 23:08
Hei,

Urk...siste månedene har vært tung og for hver dag som går føles det litt som om noen putter en sten ekstra i sekken.

Kort fortalt så har jeg en revmatisk sykdom som er av det mer alvorlige slaget, men fungerer helt fint så lenge den er i sjakk av medisiner.

Men nå går det også mot en diagnose nummer 2 innenfor samme sjanger som heller er ikke spesielt oppløftende.

Der jeg er mentalt i dag, klarer jeg ikke å se det positive i ting eller hva bra fremtiden skal gi meg. Frykten for hva som kan komme, utsiktene til å være heldig om jeg blir spesielt eldre enn 70 år etc, utsikter til å kunne få vesentlig dårlig livskvalitet, kanskje falle ut av arbeidslivet og annet, er vanskelig å parkere, på en måte som gjør at jeg kan glede meg til en ny dag og det positive rundt meg. Jeg får bare inn bruddstykker gjennom hverdagen med familien min. Spesielt min yngste datter er en liten vitamininnsprøyting utenom de fleste, men selv det har en tendens til å drukne i det tåkelakte tungsinnet.

Jeg burde for lengst ha oppsøkt profesjonell hjelp, men har ikke klart det så langt. Men med påfyll i diagnosekken så er det ingen vei utenom. Hvis ikke så tror jeg nok at jeg drukner meg selv i dekadens og muligheten til å klare å se at jeg kan ha en fremtid som er verdt og kjempe for.

Det burde være obligatorisk i helsevesenet at man får tilbud om psykisk helsehjelp, spesielt når det er sykdom som uansett vil påvirke hverdagen og fremtidsutsiktene. Det er sikkert mange som er psykisk robuste til å takle og se det positive i livet, men der er desverre ikke jeg. Med bakgrunn i mye ensomhet og psykisk mobbing i barne og ungdomsskole. Har det desverre påvirket meg negativt, slik at det jeg går igjennom nå er ekstra tungt og håndtere.

Jeg skyver nå bort de som er glad i meg, jeg klarer ikke dele eller formidle til min gode samboer hvordan jeg egentlig har det. Det er et ork å finne på ting med venner, selv om jeg oftest sitter igjen med en god følelse når jeg tvinger meg til å gå på den festen, eller gå den turen, Det er så forbanna idiotisk at det skal være slik...

Hvorfor må livet velsigne meg med ennå flere nedturer på denne måten!!

Er det andre som sitter i samme bås, så tror jeg nok at det hadde vært godt å ha noen å dele tanker med, som forstår på en annen måte enn de friske og virile jeg ellers har rundt meg i nærmeste krets.
Avatar

hai hai hai

aug 18 2020 - 04:58
forstår veldig mye
det er trist lesning
ja du må skaffe deg
en proff å snakke med
en som kan bidra
til å gjøre dagene lysere
og gi deg fremtidshåp
og prat med samboer osv
om hvordan du har det
jeg heier på deg ;)
Avatar

Profesjonell hjelp

aug 21 2020 - 20:18
Jeg vil absolutt anbefale å be om profesjonell hjelp. Det er ingen skam
Jeg prøvde å skjule ting selv med min fastlege. Men jeg gikk på en smell i Sept 2019 og ble innlagt. Det var legen der inne som sendte henvisning til utredning hos DPS. Det kan anbefales. Man kommer ikke så langt med og prøve å løse ting selv.
Til forsiden