Jeg er skeiv, deprimert, har angst, og spiseforstyrrelser. Jeg vil bare gi opp med livet mitt allerede.

Jeg har fått masse dritt slengt min vei på nett og skole. Jeg blir sent bilder og GIFer av dyr og mennesker som blir drept eller torturert, LHBT flagg som brenner, blir fortalt at jeg bør henge meg selv siden jeg er skeiv. Jeg har fått slike kommentarer på nett helt siden jeg var en liten unge, bare fordi jeg tenkte at jeg var gutt, uten å vite mye mer.

Vennene mine føles ikke ut som venner. Det er de som allerede var en gjeng, og kun snakker med meg om de vil ha noe/kun snakker med meg i tre sekunder før de ignorerer meg igjen. Så er det de som ikke egentlig bryr seg om meg, og kun bruker meg som emosjonell støtte.

Hver natt ønsker jeg å ta livet mitt. Hver jævla natt er jeg våken, på gråten, og tenker på hvordan jeg ikke må gå igjennom så mye dritt om jeg tar livet mitt. Jeg er ikke engang komfortabel med å si ifra til dama jeg har samtaler med på BUP. Jeg vet ikke hva faen jeg skal gjøre. I flere uker har jeg tenkt på å di ifra til hu dama, men jeg klarer det ikke. Jeg vil bare dø for å unngå all dritten som kommer med å leve

Hvis du føler du stoler på henne.

Jeg jobber med ungdommer til daglig ( asperger , ADHD, tilknytingsforstyrrelser bl.a)

Det jeg må si til deg er at du må se for deg selv om noen år: voksen , stolt, deg selv ( skeiv) nytt liv og nye venner.

Ungdomstiden kan være et helvete for mange , og det er kun der og da som betyr no. For man er akkurat mellom barn og voksen og står på et vippepunkt.

Slett " vennene" dine på Snap, tiktok, insta, og face .
Skaff deg nye venner i et miljø der flere er skeive- som deg.

Livet er ikke over- det har nettopp startet. :)

du
har det
uten tvil
helt jævlig
les kommentar
fra rogajente
nøye
mye bra der
ellers skal du vite
jeg heier på deg ;)

Nå renner tårene mine her. Det gjør så vondt å høre om alt det vonde du har opplevd, bare fordi du er deg. Det skal ikke være sånn! Tårene mine er for deg, for mitt barn som jeg mistet i selvmord og meg selv som står tilbake med savn, sorg og smerte.
Jeg håper du kan klare å si ifra, for du både fortjener og trenger å få støtte til det du står i. Og jeg skulle ønske og gjort alt i verden for at jeg ikke står der jeg er nå; uten mitt barn. For det er en sorg så stor at jeg vet ikke hvordan leve med den.
Sender deg alt av gode tanker og håper du finner en å åpne deg for som kan hjelpe deg. Det fortjener du.