Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette

des 7 2017 - 14:21
Jeg har vært deprimert i flere år nå. Samme hva jeg gjør er det ingenting som hjelper. Hver gang jeg tror livet mitt ikke kan bli verre skjer det noe som viser at, jo det kan det. Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å holde ut med å ha det slik... Akkurat nå kan jeg bare se to mulige utfall, at jeg lever trist og ensom eller at jeg gir opp.
Avatar

Re: Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette

des 7 2017 - 18:12
Hei :) føler ofte det samme selv. Men ikke gi opp. Livet er verdt og leve til syvende og sist
Avatar

:)

des 8 2017 - 22:49
Takk :D
Avatar

Re: Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette

des 11 2017 - 08:32
Vil du fortelle om noe som har hendt?
Avatar

...

feb 5 2018 - 16:10
Jeg er så lei alt. Føler meg ubrukelig på jobb. Har startet på et studium jeg har hatt lyst til å ra lenge, men finner ingen glede ved det. Blir bare minnet på alt jeg ikke har, og aldri vil få.
Avatar

Re: Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette

feb 5 2018 - 21:04
Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Sleit i mangen år sjølv. Og ingenting gav noko glede. Eg såg alltid langt fram, og langt tilbake. På alle planene eg hadde som ikkje vart noko av pga depresjonen. Utdannelsen som vart ubrukelig, prøvde å skifte yrke. Var så lei. Lei alt. Livet spesielt.

Fant ikkje noko glede i nokon ting. Sjølv ting eg visste eg burde kjenne glede over. Og det igjen gjorde ting enda tyngre.
Men 6 år seinare er eg her fortsatt. Er langt fra kvitt alt endå, men det går framover. Små skritt.
Det som hjalp meg litt var å prøve å sjå dei små tingene i kvardagen. Fant og ein hobby som eg delte med andre, i mitt tilfelle klatring, der eg fekk ein pause frå alt anna. Når eg er i veggen er resten av verden gløymt. Prøver å ta ein dag om gangen. Men me er alle forskjellige.

Eg har ikkje noko oppskrift, men eg håper du ikkje gjer opp. Ikkje heilt endå.
Eg har ikkje alle svarene, men om du føler for å lufte meir høyrer eg gjerne på. Eller, leser vert det vel.

Livet er hardt, og endå hardere om ein slit med angst, depresjon eller noko anna. Men dei som slit, uansett om det er fysisk eller psykisk er og nokon av dei sterkaste personane. For me er her fortsatt, til tross for kor mørkt alt ser ut.

Plutselig så ser du kanskje pittelitt lys ein plass. Neste gong litt meir lys. Så kanskje ein dag kjenner du varmen frå lyset. Og då veit du at du er på rett veg.
Til forsiden