Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg sliter veldig for tiden. Jeg er redd jeg står i fare for å miste jobben. En jobb jeg trives svært godt i, og som for tiden er det eneste lyspunktet i livet. Jeg kommer gjerne 2 timer for tidlig på jobb, bare fordi jeg ikke orker å være hjemme. Sjefen vet at jeg sliter, og jeg har fått tilrettelagt. Men jeg vil heller ikke være den typen som får tilrettelagt arbeid fordi jeg ikke fungerer som jeg skal..

Jeg sliter med minner fra fortiden, fra en situasjon som ikke har forbedret seg med tiden. Min mor er alkoholiker, og blir svært sint og aggressiv når hun er påvirket. Jeg har ikke bodd hjemme på mange år, men får svært vondt av faren min som må stå i det der, og jeg har siden jeg var liten ønsket at de skulle gå fra hverandre. Det gjør jeg enda den dag i dag.

Helligdager, høytider, ferier - det værste jeg vet. Jeg har 2 uker ferie nå. Er 5 dager inn i første uka, og jeg har enda ikke kommet meg opp av senga. Jeg føler meg patetisk. Ei jente i midten av 20årene som ligger i senga dag ut og dag inn, gråter alt for mye og har ingen å snakke med. Jeg har dessverre også tydd til selvskading denne uka, og jeg hater det. Jeg føler meg alene, ensom og miserabel. Jeg vil ikke dø. Men jeg vet heller ikke hvor lenge jeg orker å leve som dette. Konstant nedstemt, sliten, ensom, full av vonde minner. Håpløs.

Om jobben er det som holder deg oppe så er det ikke noe merkelig at du sliter når du har 2 ukers ferie. Dette kan jeg relatere til. Jeg elsker jobben min, jeg er redd for å miste den og får jeg fridager faller jeg sammen med en gang.

Kan også relatere til at fridager og ferier er verst. Jeg finner ikke motivasjonen når jeg ikke har det faste å gå til. Jeg prøver, men det å ikke lenger kunne nyte fridagene som jeg en gang i tiden kunne, er en nedtur i seg selv.

Jeg vet man burde forsøke å finne noe å sysle med når man ikke er jobb. Men jeg sliter som sagt med å finne den gleden og motivasjonen, og da blir alt så skuffende.

Så vit at jeg forstår hva du føler. Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg håper du får hjelp med for. Eks terapi.

Kjenner også på denne følelsen, spesielt i ferier.
Har du noen veninner du kan gjøre noe sammens med?
Spise lønsj, bestil mat og se film eller noe form for aktivitet. Tenker å gjøre det selv når jeg står opp imorgen.
Har ikke hatt det veldig bra idag.
Første ting jeg skal gjør når jeg står opp er og sende mld til noen og hør om de blir med å finne på noe. :)

Det hjelper men når depresjonen tar over er det noen gang vanskelig og tro akkurat dette.
Kjenner godt til problemer i hjemmet som raseri, ekle verbale utalselser og værre fra de som skal stå en nærmest.
Har sett familie gå i fengsel og få store barneverns problemer grunnet dette og vet jeg aldri skal gå ned den rettningen selv.

Det gode som kom av det er at jeg nå vet bedre enn de fleste hvor ille sinne, sjalusi, stygge verbale uttalelser, osv går utover sine nærmeste.


Ønsker deg god bedring. Hilsen Gutt 23år. :)