Jeg er så sliten av livet og late som jeg har det bra men jeg har det helt jævlig inni meg. Jeg skulle ønske at jeg var tøff nok til å ta livet mitt. Jeg føler at jeg har ingen og at jeg er helt alene med tankene mine. Jeg fortalte til en venninne hvordan jeg hadde det men da fikk jeg som svar at en på jobben er også deprimert når det blir mørkt og jeg hadde det bra på sommeren. Det ingen vet er at nesten hvert natt så ligger jeg å gråter før jeg sovner. Jeg er flink til å late som at jeg har det bra.

Jeg har fått hjelp men jeg føler meg kjempe mislykkes og sliten av livet. Hvorfor kan man ikke dø hvis man har lyst?

Du føler kanskje du ikke har kontroll, men det har du.

Livet ditt og tankene dine gjenspeiler ofte det du forteller deg selv. Det er ikke noe magisk som skjer ved å forhindre grublingen, men du føler deg bedre hvis du unngår tanke feller.

Derfor må du kartlegge hvor ting gikk galt, still deg selv de vanskelige spørsmålene om hva som gjør deg ulykkelig.

Du behøver ikke skjule depresjonen din, det er ingen skam. Hvis du har behov for å snakke om det med en sikker person som viser omsorg, så gå til en spesialist.

Det er en viss risiko for å møte på mennesker som har null anelse om hva du går gjennom, som mer enn gjerne dytter på deg unyttig informasjon, disse vil vi unngå.

Jeg har hatt en vond vane å si mye negativt om meg selv, som blant annet at jeg er dum, et null, stygg og en skuffelse for de rundt meg. Jeg klarer ikke å bryte det tankemønstret og jeg er så sliten. Jeg skrev ikke så lenge siden i en snapchat gruppe med mine venner at jeg ikke har det bra og ingen av dem har ringt eller sendt meg en melding. De venter at jeg skal ringe dem og bare brette ut hvordan jeg har det, men jeg greier ikke bare å ringe dem og fortelle dem alt.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive.

Veldig trist å høre at du har det så vanskelig. Vet godt hvordan det er å ha det vanskelig og føle seg mislykket og føle seg som et null. Det du nevner om selvmord og hvorfor kan man ikke bare få lov til å dø hvis det er det man vil. Sånn har jeg også jeg tenkt om meg. Livet føles ofte tungt og urettferdig. Har du gått til dps og fått samtaler hos psykolog? Kanskje det å begynne medisiner hadde vært noe. Sier ikke at medisiner kan være løsningen men,kan være det også. Hvordan er det med søvnen og sånn? Får du sove? Kanskje miljøarbeider og støttekontakt kunne vært noe for deg. Du må søke gjennom legen for å få det. Det har jeg et par ganger i uka og er veldig fornøyd med det. Får litt hjelp til å snakke og gjøre de hverdagslige tingene. Finnes også mye fine selvhjelpsbøker på biblioteket som man kan låne gratis. Også kan jeg anbefale deg å sjekke ut Kristian hall på YouTube. Håper det snart går bedre med deg <3

Premiss 1: Jeg antar at du er et godt menneske som ønsker å gjøre det rette.
Premiss 2: Alle våre verdier har vi lært av NOEN. De oppstår ikke ut av ingenting.

Du skriver at du later som du har det bra. Altså må NOEN har fortalt deg at det er riktig å late som man har det bra.

Du skriver at du ikke er tøff nok til å ta ditt eget liv. Altså må NOEN ha fortalt deg at det er tøft å ta sitt eget liv.

HVEM er det som har lært deg at dette er gode / riktige verdier?

jeg har slitt med at jeg ikke er glad kjempelenge nå, og jeg klarer ikke lenger å motivere meg selv til å få det bedre. får meg ikke opp av sengen om morgenen en gang og det er ingenting som frister. føler meg utakknemlig siden det er mange som har det verre enn meg og jeg har det godt rundt meg i utgangspunktet men jeg er ikke glad. er så mentalt utslitt og jeg har masse selvmordstanker hele tiden og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.