"De gales hus", for dem som har sett. Jeg er fast i et liv som er for vanskelig å bære, og med eksistensiell dødsangst på andre siden. Det har vært sånn alt for lenge, og dette er slett ikke det verste punktet i livet mitt. Kanskje ett av de bedre.

Jeg gidder ikke å gå inn på detaljer for da er det mange som drar alle mulige slags fordommer ut av ræva. Men hva gjør man i denne kinkige situasjonen? Gitt at livet vil alltid være for vanskelig. Er det egentlig mange som ikke har det sånn? For dette er min normal

Jeg hadde den sånn i mange år. Men, jeg har fått det rett så bra. Livet er ingen dans på roser, men jeg mestrer godt at det finnes gode og dårlige dager.

Vet ikke akkurat hvordan utfordringene dine er og hvordan det er for deg å bære de utfordringene som er, men det ingen noen gang kan ta fra deg er håpet, drømmene og ønskene dine.

Jeg mener ikke noe som helst vondt i det jeg sier, jeg forteller bare hvordan jeg opplever det du skriver. Og for meg så fremstår det litt som at du kan være i en variant av en offerrolle. Typ "livet er så vanskelig for meg/ingen andre har det som meg/det finnes ikke håp" osv. Altså, det å bli bevisst på det dersom det er tilfelle er for det første veldig brutalt og tungt i min erfaring. Samtidig er det fantastisk hjelpsomt dersom det er tilfelle.
Også fremstår det som at du har bestemt deg for at livet alltid vil være "for vanskelig". Er du helt sikker på det? Og hva ligger i "for vanskelig"?
Jeg vil tro at det vil være stor hjelp i å åpne opp muligheten for at det er håp for at det kan være og bli bedre hvis du finner de riktige og mest hjelpsomme verktøyene og bruker de.

Og det kan være et godt sted å starte.
Også ta en ting av gangen og stol på prosessene.

Fordommene kom visst likevel.

For meg virker det som at du har bestemt deg for at alle som sier livet er for vanskelig, har bestemt seg for at det er for vanskelig. Jeg er på nippet til å ta den bestemmelsen, nettopp fordi det beviselig har vært det gjennom hele det voksne livet. Det er tyngre å leve og prøve på noe dess lenger det ikke skjer.

Drømmer, håp og ønsker er vonde, så hvorfor skulle man være redd for å miste dem?

Jeg regner absolutt med at andre har det som meg og verre, så hvorfor tror du at jeg tenker at ingen har det som meg/har det verre?

Vi er alle offer for livet, selv om mange er flinke til å opprettholde en illusjon om at vi selv står bak rattet. Eller har det godt nok til å tenke slik. Hva betyr det da at jeg har inntatt en offerrolle?

Kunne du vært vennlig å vise meg hvor disse fordommene er?

Jeg forstår at du har det tøft og vanskelig. Det er ikke noe hyggelig og jeg har utvilsomt medfølelse for deg. Jeg synes ikke synd på deg, men jeg vet hvordan det var for meg å ha det tøft, vondt og vanskelig.

Dette om at folk har bestemt seg for å ha det vanskelig burde du ha fått med deg at ikke er tilfellet i det hele tatt for min del. Men, hvis du opplever det sånn så må du gjerne gjøre det.
Poenget med det jeg sier er at hvis du har bestemt deg for at livet er for vanskelig (hva enn som måtte være din sannhet av "for vanskelig"), at det er likegyldig om man er i en offerrolle eller ikke, at håp, drømmer og ønsker er vonde uansett hva, at verden er et kjipt sted og at dine egne tanker og følelser ikke påvirker din hverdag. Da er det enkelte ting som handler om valg. Selvsagt ikke alle ting, men enkelte ting.

Det er for eksempel sånn at verden er slik den er. Også går det an å se det i et mest mulig positivt lys og det går an å se det i et mest mulig negativt lys.
Det handler om både valg og ønsker. Jeg sier ikke at "x har bestemt at verden er tøff og vanskelig, derfor er den det", mer at det er tilfeldige urettferdigheter som rammer mennesker og som gir større sannsynlighet for at enkelte får et negativt syn og negative opplevelser i og av verden. Allikevel så er det mulig å forandre på de oppfatningene og bestemmelsene hvis man velger å jobbe med det. Slikt arbeid er krevende og vil, som de fleste andre ting, kreve varierende innsats fra forskjellige mennesker (alt utifra hvordan nettverk og støtte de har, hvilke utgangspunkt de har med tanke på resiliens, gener og epigenetikk).
Og disse forholdene som jeg sikter til er gjennomgangstema i alle situasjoner i livet og noe som jeg alltid har med meg i min forståelse. Og de er både tilfeldige og urettferdige av natur. Selv har ikke tilfeldigheter og rettferdighet gitt meg det beste utgangspunktet, men det finnes utvilsomt de som har fått et tøffere utgangspunkt enn meg også.
Uansett så er det i min forståelse en voldsom digresjon å ha så mye fokus på disse urettferdighetene og tilfeldighetene fordi de ikke bidrar til gode løsninger for den enkelte. Det eneste som hjelper den enkelte er adekvat hjelp og adekvat innsats for å få det bedre for den enkelte.

Det virker som du ble veldig provosert og det er helt lov det. Jeg forstår godt at det er vanskelig å få motstand på sine synspunkter og å bli ansvarliggjort. Allikevel så er det ikke nødvendigvis noe god hjelp i å gi støtte og bidra til å bekrefte de negative syn som finnes.
Det er ikke dermed sagt at jeg ikke tror at det er din opplevelse av det hele og at det er sånn for deg, for det tror jeg så utvilsomt på. Men, det eneste jeg har av ønske for deg er å få det bedre. Og det forsøker jeg å bidra til ved å fortelle noe om hvordan det gikk til for min del og vise at det finnes muligheter for en bedre hverdag. Allikevel så kan veien din være voldsomt annerledes enn det min har vært og du kan ha ekstremt andre behov enn jeg har for å oppnå en god hverdag.
Uavhengig av det så er det i mitt syn utvilsomt at du vil ha nytte av å få til å forandre noe på tankeprosessene dine.

Endringsarbeid er krevende uansett hvilket utgangspunkt den enkelte har. Så jeg sier på ingen måte at det er noen easy fix. Samtidig så er det gjerne sånn at det som er verdt noe i livet krever en viss innsats...en innsats som, nok en gang, vil variere stort fra person til person.

Helt i orden om det er utfordrende å ta innover seg, at du er uenig eller hva som helst annet. Det er uproblematisk for min del. Jeg har det godt med meg selv og mine utfordringer og har en ganske innholdsrik verktøykasse som jeg benytter stadig vekk for å håndtere mine utfordringer. Men, det er samme hvor innholdsrik verktøykassa er dersom den ikke benyttes aktivt. En kjip sannhet, men allikevel en sannhet.

Hele livet er en lidelse

Smerte smerte smerte smerte

Nei, det kunne jeg ikke. Bortsett fra at det går klart frem av det jeg skriver. Fordommene oser, Drømpårøm. Ser du det ikke så ser du det ikke.

Du prater til meg som om jeg trenger å bli ansvarliggjort, og som om jeg ikke vet at endringsarbeid er krevende. Du vet lite om hvilken innsats som er lagt i endring eller hvilket ansvar jeg har tatt for situasjonen min.

"Men, det er samme hvor innholdsrik verktøykassa er dersom den ikke benyttes aktivt. En kjip sannhet, men allikevel en sannhet."

Jeg benytter verktøyene aktivt hele tiden, så hvor vil du med dette?

Du synes ikke synd på meg... Synes du syndt på andre? Hvordan tror du i så fall at du skal være til hjelp for noen du ikke synes syndt på?

"Allikevel så er det mulig å forandre på de oppfatningene og bestemmelsene hvis man velger å jobbe med det"

Den er grei. Da får de jobbe med det de som synes at deres oppfatning av verden er det store problemet.

"Poenget med det jeg sier er at hvis du har bestemt deg for at livet er for vanskelig (hva enn som måtte være din sannhet av "for vanskelig"), at det er likegyldig om man er i en offerrolle eller ikke, at håp, drømmer og ønsker er vonde uansett hva, at verden er et kjipt sted og at dine egne tanker og følelser ikke påvirker din hverdag. Da er det enkelte ting som handler om valg. Selvsagt ikke alle ting, men enkelte ting."

Vel, jeg har ikke bestemt meg for det meste av det her. Så da er det vel få av de tinga som er et valg?

Vi har ingen grunn til å tro at du faktisk bruker verktøyene dine aktivt, for du vil aldri gi oss noen konkrete eksempler på hvordan.

Hvis du ikke forstår årsaken til hvorfor jeg spør om fordommene så kan du få de med teskje.
Jeg spør om fordommene fordi jeg på ingen måte har en grunnleggende negativ innstilling til det du skriver og ikke har en motstand på at det er sånn. Derfor spør jeg for å se om det dreier seg om å tolke i mest mulig negativ retning. I så fall er ikke det et problem, men det ville forklart ganske mye.
Hvis du leser tekstene mine så sier jeg på ingen måte at ting er enten det ene eller det andre. Jeg gjør mitt beste i å spørre OM det er på den ene eller andre måten. Og HVIS det er det, så KAN det være sånn eller sånn. Altså en fantastisk annerledes greie enn å pålegge at det er på en viss måte og derfor så blir det på den måten.
På samme sier jeg noe om hvordan jeg opplever det som skrives. Jeg sier ikke at det ER sånn, men teksten gjør at JEG opplever det sånn. Nok en gang en formidabel forskjell.

Hvor vil jeg med å nevne verktøykassa? Jeg aner ikke hva du har i verktøykassa du. Men, det er kjempefint at du bruker den aktivt. Også har du sagt dette om innsatsen du har gjort tidligere. Og da er det sånn da...hvis du ikke forteller så har jeg ingen mulighet til å vite. Men, det er virkelig ikke sånn at den eneste muligheten som da står igjen er at jeg tror at du ikke har gjort noe som helst. Eller er det noe som er vanskelig å se for deg?

Jeg synes ikke synd på folk. Jeg har medfølelse og sympati for deres situasjoner og hendelser. Nok en gang vesentlig forskjell på dette. Og de fleste jeg har møtt som hører at andre synes synd på de, har ingen god erfaring med dette.
Og hvis du ikke forstår hvordan det går an å være til hjelp for noen med et sympatisk og empatisk utgangspunkt så er det utfordrende for meg å kommunisere det til deg. En utfordring jeg rett og slett ikke ønsker å påta meg.

Jeg sier nok en gang ikke at det ER sånn at du har utgangspunktet om at verden er slik eller sånn og den andre jeg ramser opp. Jeg sier HVIS det er sånn at...(altså, en av flere muligheter). Og HVIS det er sånn jeg nevnte så sier jeg tydelig at NOE av det handler om valg. Ser du ikke det?


Det var en voldsomt selektiv persepsjon i responsen din.
Det jeg forsøker å formidle er at alt henger sammen med alt. Også er det noe med denne offerrollen. Du har ikke valgt noe som helst av noe som helst utifra det jeg forstår. Er det riktig forstått?
Tidligere har vi snakket om for eksempel hvorvidt verden er urettferdig blandt annet. Og det kan virke som om du har veldig bastante holdninger og ikke er veldig åpen for at det er mulig å endre på dine syn (la meg for sikkerhets skyld påpeke at jeg IKKE sier at det ER sånn, men det KAN virke som om det). Er det sånn det er for deg? Altså, at det er veldig utfordrende å se ting fra andres perspektiv og leve seg inn i hvordan ting er for andre?

Mentalisering er et hjelpemiddel som kan fungere i mange sammenhenger og er en vesentlig del av enkelte psykiske utfordringer. Men, det er også en krevende øvelse som kan være slitsom dersom man ikke har psykisk uhelse. Dermed vil den ofte være veldig krevende og slitsom med psykisk uhelse.
En annen ting som det kan være hjelpsomt å fokusere på er å utvide toleransevinduet.

Også får du ta det akkurat som du ønsker og vil, men hvis du leser igjennom det jeg har skrevet så vil du kanskje se at det eneste jeg forsøker er å gi deg noe muligheter for hjelp. Jeg fordømmer deg på ingen måte og rakker ned på deg.
HVIS du opplever det sånn så kan det kanskje være noe hjelp i å utforske om det finnes noen vrangforestillinger eller liknende som kan gjøre det utfordrende for deg

Frikar

Jeg har liten grunn til å dele akkurat hvilke redskaper jeg bruker. Om du hopper til feilaktige konklusjoner, fordi jeg ikke vil dele alt med deg, værsågod.

Det sier forsåvidt også seg selv at en bruker de redskapene en har, fordi etthvert menneske gjør alltid sitt beste for å ha det best mulig. Hvis ens største behov er å slå inn en spiker, en har en hammer og kan å hamre, hva er da logikken i at noen skulle ikke velge å bruke hammeren?

Et problem er at mange tror de har hammeren til andres spiker. "Bare å endre verdier, bank"

Jeg hopper til akkurat de konklusjonene jeg _kan_ hoppe til, ut fra den informasjonen du gir meg. Bl.a. at du definerer en del begreper på en måte som gjør at det ikke er mulig å belyse enkelte perspektiver og løsningsmuligheter.

"Derfor spør jeg for å se om det dreier seg om å tolke i mest mulig negativ retning. I så fall er ikke det et problem, men det ville forklart ganske mye."

Det ville forklart mye fordi du har en fordom om at jeg tolker alt i mest mulig negativ retning.

Hvorfor skulle du ellers så raskt hoppe til disse antagelsene?:

"Livet er så vanskelig for meg"

Problemet med denne er at den insinuerer at livet ikke er så vanskelig for meg

"Ingen andre har det som meg"

Ikke sagt av meg med et ord.

"Det finnes ikke håp"

Heller ikke sagt, men jeg har gode beviser for det. I forhold til å få det bra

Hele konteksten med "offerrolle" får det til å høres ut som dette er et valg, når det er et faktum at vi er offer. Det ligger en fordom der om at problemer andre har ikke er så store som de er. Selv om det er mulig å lage seg en nyttig illusjon om det motsatte, under heldigere omstendigheter. Så er det det å komme med en umiddelbar antagelse til andres problemer, om at de har tatt offerrollen. Hvordan skulle ikke dette være fordomsfullt?

"Også fremstår det som at du har bestemt deg for at livet alltid vil være "for vanskelig"

Du hoppet veldig raskt til denne også. Jeg sa dette: "Gitt at livet vil alltid være for vanskelig." Sammenhengen forteller det jeg mener, at livet faktisk har vært for vanskelig, og at jeg derfor muligens har grunn til å anta at det blir slik. Da hadde jeg gjort det for min egen sjelefred. Hvordan skulle dette ikke være fordomsfullt?

Dette var bare fra første post, og det får holde.

"Jeg synes ikke synd på folk. Jeg har medfølelse og sympati for deres situasjoner og hendelser."

En interessant inndeling. Forstår den ikke og jeg er genuint interessert i å høre hva som er den store forskjellen. Det er vel ikke situasjonene og hendelsene det er syndt på?

"Jeg hopper til akkurat de konklusjonene jeg _kan_ hoppe til, ut fra den informasjonen du gir meg."

Så utifra at jeg ikke har nevnt redskapene jeg bruker så er det ikke mulig for deg å tenke at jeg bruker redskaper? Det er ikke mulig å ikke hoppe til konklusjoner?

Uansett, som jeg har nevnt, vi gjør alle vårt beste for å ha det bra gjennom de redskapene vi har og klarer å bruke. Da blir det vel ikke særlig logisk å hoppe til konklusjonen om at vi ikke bruker redskapene? Kanskje heller motsatt?

Det er fullt mulig for meg å tenke at du bruker redskaper. Men jeg finner grunn til å stille spørsmål om du bruker dem riktig, bl.a. ut fra premissene du legger til grunn i dine begrepsdefinisjoner. Som at du ikke synes å skille mellom konseptene _fordom_ og _forforståelse_, som det er viktig å skille fra hverandre i eksistensfilosofiske diskusjoner. Har du lest noe filosofi i det hele tatt, eller synser du bare?

Nå blander du snørr og bart på en del ting.
For det første så gjengir du ikke bare ting fra første melding om hvordan du leser fordommer. Det litt pussige i det du legger frem er at du blir minst like fordomsfull uansett hvordan du vrir på det.
Dessuten så er det teknisk sett å tolke alt i verste mening å ta det som fordommer dersom noen uttrykker seg noe uheldig. Utifra det du skriver så kan det virke som at dine tolkninger er en slags fasit, uavhengig av hva avsender mener.
Jeg hopper ikke raskt til de konklusjonene. Jeg har snakket med deg flere ganger og det var ikke det første jeg sa. Også er det voldsomt utfordrende når du kjører slalom gjennom en tekst og plukker ut det som passer inn i din persepsjon og overser resten. Også sier jeg ikke at nødvendigvis gjør det bevisst, men det er sånn det blir fra mitt ståsted å forstå deg.

Hvis du tenker på det jeg la frem som antakelser, og spesifikke utsagn fra deg så må jeg beklage for at jeg ikke presiserte hva det var. Det er typiske tanker som ligger knyttet til en offerrolle. Jeg forsøkte å si noe generelt om hvordan en offerrolle KAN se ut. Og jeg forsøkte vel å spørre om det var noe i det som kunne gjelde deg? Jeg sa altså ikke at du er i en offerrolle, men at det kan likne på det og at for min del så var det en rolle som for det første var voldsomt vond å ta eierskap på. Det var krevende og gjorde maksimalt vondt. Samtidig var det en av de mer hjelpsomme prosessene jeg har vært igjennom. Og å synliggjøre en offerrolle så ligger det ikke noe fordomsfullt. Det handler om en bevisstgjøring og det er på ingen måte snakk om å ta bort det faktum at man har det vanskelig og står i en utfordrende situasjon.
Det er noen nyanser i dette som det virker som at det er vanskelig å klare å formidle til deg på en måte hvor det blir forstått slik det er ment. Jeg klarer det ihvertfall ikke.


De jeg har møtt på opplever ofte at det er nedverdigende å bli møtt med "det er så synd på deg". Empatien og sympatien handler på ingen måte om situasjonen i seg selv. Det handler om personen som er i de situasjonene....jeg har sympati for de, jeg har empati for de. Altså en MEDfølelse heller at jeg synes synd PÅ de.
Det er så stor forskjell på mennesker at hvis jeg skal PÅlegge hvem det er synd på og hvorfor så vil det høyst sannsynlig være feil i minst halvparten av alle tilfeller. Rett og slett fordi mennesker er veldig forskjellig skrudd sammen og har voldsomt forskjellige muligheter (internt og eksternt) til å håndtere forskjellige hendelser

Jeg har lest filosofi, og jeg synser ivei, som deg, Frikar, og filosofene før de ble et navn. Siden mine synsinger ofte er klokere enn dine, så er det vel ingen grunn til at jeg stopper no mer enn deg? Spesifikke definisjoner er du god på, så kom gjerne med det, den tekniske forskjellen på "fordom" og "forforståelse".

"Jeg hopper ikke raskt til de konklusjonene"

Ok. Så etter lengre overveielse så har du altså landet på feil konklusjoner likevel? "Hoppe til antagelser" var vel det jeg sa til deg. Kanskje du ikke hopper så mye til dem, da, men feil er dem ofte. Og mange sidespor basert på dem. Jeg har fordommer som alle andre, som du ser. Vi får se ved neste korsvei, om jeg er en flinkere deprimert respondent

"For det første så gjengir du ikke bare ting fra første melding om hvordan du leser fordommer"

Neivel. Hva er det jeg gjengir som ikke er fra første post?

"De jeg har møtt på opplever ofte at det er nedverdigende å bli møtt med "det er så synd på deg"."

Helt greit. Jeg møter alle som at det er syndt på alle i den grad de lider. Eneste interessante holdning for min del. Jeg vil også legge til en vesentlig forskjell, den mellom å si de ordene til noen og den å faktisk mene det på innsiden. Jeg heller trenger ikke å høre at det er syndt på meg, nesten like lite som jeg trenger å høre det motsatte.

Giverofnoshit prøver så godt han kan til å bli bedre.Han er i ingen offerrolle.Han prøver så godt han kan å komme seg gjennom sine problemer og utfordringer.

Takk, mrs.

Når vi er inne på nedlatende, så kan jeg personlig vitne om at det oppleves nedlatende å bli møtt med antagelser om "offerrolle". Jeg ser altså på alle som offer, men det blir noe annet å bli utpekt til å ha en offerrolle.

Det som er litt rart for meg er hvordan det virker som du forstår meg.

Det jeg forsøker er ikke å fortelle deg en eneste ting om hvem du er, hvordan du har det eller hva din verdi på noen som helst måte er.
Jeg forsøker å gi et bredt og generelt bilde på potensielle utfordringer. Det virker som om det er dette du tolker som å hoppe til feil antakelser. Og det er helt greit for meg. Jeg vet godt hvem jeg er og hva jeg står for og at det resonerer med hvordan de som kjenner meg ser meg. At du har en helt annen oppfatning er helt lov og uproblematisk for meg.

Også er det ikke sånn at jeg har dratt noen konklusjoner på noen måte. Det er hverken i min interesse eller ønske.
Men, jeg forsøker å speile deg på enkelte ting. Og jeg forsøker å si noe om hvordan uttrykksformen din kan oppfattes. Samtidig som jeg sier det så sier jeg noe om hvordan mine personlige erfaringer er på det. Og noe om hva enkelte deler av faglitteratur sier om de samme tingene.
Også trenger det allikevel ikke å være akkurat sånn det er for deg, så det må ikke forstås sånn.
Jeg har respekt for at du er deprimert og jeg vet veldig godt at det er et voldsomt utfordrende sted å være ettersom jeg har mye erfaring med å være i den tilstanden selv.
Nok en gang så kan depresjon for deg og meg være veldig forskjellig.

Synd på er helt lov å si og uproblematisk for min del. Empati er et ord som handler om å sette seg inn i motpartens følelser. I dette tilfellet er det en tanke utfordrende fordi det er vanskelig å få innsikt i dine situasjoner og få lov til å se deg. Men, jeg har full respekt for et slikt behov. Allikevel så vil det da nødvendigvis bli enkelte tolkninger osv som helt sikkert blir feil.
Dette med offerrolle er noe som det virker som både du og Mrs har misforstått fundamentalt, men det får så være.
Jeg beklager at jeg ikke har møtt deg på en måte som fungerer for deg og at jeg ikke får til å møte deg slik som du har ønske om og behov for.

Ønsker deg en best mulig kveld videre og håper at du får til å snu om på situasjonen og finne veien til et bedre sted.

Drømpårøm

Jeg har muligens tolket deg unødvendig negativt. Da har vi begge, på sett og vis, forsøkt å si noe om hvordan uttryksformen til hverandre kan virke. Jeg for min del, driver stadig å utvikler kommunikasjons-formen min, til det beste for meg. Utvikler redskapskassa, kan du si. Det er mer utfordrende når jeg utleverer meg selv på bunnen

Jeg har prøvd å si noe om en av de store problemstillingene i mer detalj før... Det har ikke så stor nytteverdi utover en saftig ordkrig. Jeg har problemstillinger som ikke vil høres, og det er egentlig forståelig. Derfor holder jeg meg ofte unna detaljene.

Takk for ønsker og ha en god kveld

Jeg kan for en del virke ganske så direkte og sånne ting, så jeg er klar over det. Har aldri funnet den gode veien til å formidle ting på en måte hvor det direkte budskapet kommer frem som samtidig ivaretar en forståelse for at det kommer fra et godt sted. Mulig det er at det gjør vondt for mange med direkte budskap som er årsaken, men det finnes trolig bedre løsninger fra min side også. Jeg vil fortsette å søke og se om jeg finner ut av det.
Uansett så er det kjempefint å høre at du søker etter måter å utvide og utvikle redskapene dine. Det er et godt utgangspunkt.
Også har jeg respekt for behovet for å ivareta deg selv slik som det er riktig for deg å gjøre.

Jeg har snakket med deg om den utfordringen før. Jeg har ingen problem med det i det hele tatt. Utfordringen for meg var å forstå hva selve behovet var og hva målet var på en måte. Dess mer du fortalte dess mer fikk jeg en tanke om at selve behovet kanskje kunne være et uttrykk som i min forståelse kan dekkes på helt andre måter. Men, det er du som vet best. Uansett så vil det være lettere å forstå noe slikt dersom det gis mulighet til å se hele bildet.

Ha en fortsatt god natt og sov godt og alt som hører med

Direkthet er velkomment her, bare jeg skjønner at det er aksept og respekt for de faktiske problemer. Det er mange som ikke har det. Selv relativt velmenende folk

Det er fint å høre at du ikke har problemer med selve problemstillingen. Desverre er det ikke et behov som kan løses på andre måter.

Vi har sett dette så mange ganger før, trådstarter med de stadig skiftende brukernavn påkaller hjelp på denne siden, for så å slakte på ufine måter gode folks forsøk på å hjelpe. Den som forsøker å hjelpe blir den som til slutt ber om unnskyldning da en har fått en helt urimelig skyllebøtte over seg. Trådstarter finner noe ved det som er skrevet som hen kan bore i og kritisere. Det er som at det er en sykdom i seg selv. Det kan godt være at det er det, men da er vel legen bedre å be om hjelp. Men der får en kanskje ikke den ønskede respons?

Dette er en side for vanlige folk som selv har sine problemer. Det er ikke en side hvor fagfolk svarer så en kan forvente dertil faglig kvalitet i svarene som kommer.

Denne siden brukes som en slags anonym sosiale medier-side for noen få og som slenger ut av seg det utroligste til tider. De fleste andre innlegg her drukner i disse storbrukerne, og fokuset her blir negativt og noe en orker bare i korte stunder om gangen.

Nå drar jeg en tur på stranda, så dere får ha en god dag alle sammen!

Gode folk er selvopptatte vesener som alle andre. Inntrykket av det selvgode i gode mennesker forsterkes bare når det insisteres på hvor gode de er. Og når de kommer inn i tråder for å kritisere trådstarter med selverklært rettferdig grunn. De gode eller positive budskapene er ofte pakket inn i et virkelighetssyn som nedrangerer andres problemer. Det er lett å lire av seg noen typiske positive gloser uten å ta den andre på alvor, eller ha en genuin respekt.

Så hvorfor skal jeg nødvendigvis legge meg flat for alle forsøk på å "hjelpe"?

Når det er sagt så har jeg allerede sagt at jeg kunne reagert mindre negativt på Drømpårøm. Deg derimot, Srubborn, vi får se ved neste korsvei

"Når det er sagt så har jeg allerede sagt at jeg kunne reagert mindre negativt på Drømpårøm. Deg derimot, Srubborn, vi får se ved neste korsvei"

Skal det liksom være en trussel?

Ja, en voldsom trussel om å muligens ikke svare deg så pent.

Srubborn hvor er trusselen?

G:

Hvorfor skal du bruke denne siden til å være bevisst slem med andre?

Ingen som er slemme mot hverandre her.Skjønner ikke hvor du har det fra.Det er mye uenighet og forskjellige synspunkter.Det er jo ikke det samme som å være slem.

Fordi jeg er en ganske bevisst person. Andre ser ut til å foretrekke ubevisst slemhet. Synes du jeg skal svare bare på dine premisser for å være grei?

Takk, mrs. Jeg vil vel si det er en dose slemhet i de fleste, og det er vanskelig å si akkurat hvor den bidrar.

Jeg vet bare det at det er ikke nødvendigvis riktig å bare være 100% snill. Tror også at folk ofte lider av en illusjon når de tror at de er bare snille. Andre tror de er slemme og er blant de snilleste. Strever kanskje livet av seg for å være snille mot andre, og føler seg fortsatt slemme

Da håper jeg at admin og andre som måtte ha ansvar fikk med seg den bekreftelsen fra brukeren Giverofnoshit. At hen bevisst vil være slem mot andre brukere her.

Det er fint mrsfreak1983 at du synes at det å ha forskjellige synspunkter ikke er å være slem, for dette har vært diskutert her før. Så lenge en uttrykker dem innafor grensene, vil jeg tilføye.

Noe ut over dette gidder ikke jeg å bruke en kalori på å diskutere med noen som skriver så bånn i bøtta som en ser fra G.. her.

Jeg regner også med at Admin ser Srubborns ubevisste slemhet i hens iherdighet etter å demonisere andre brukere og glorifisere seg selv. Hvis ikke får dem bare arrestere meg