Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg lever ikke for meg selv

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg lever ikke for meg selv

juni 5 2018 - 19:25
Jeg (tror) jeg er deprimert. Jeg har vært det lenge, men nå har det begynt å gå lenger og jeg er redd. Jeg har sluttet å bry meg om ting som betydde alt for meg før. Jeg er umotivert på skole osv. og klarer ikke holde rommet mitt ryddig f.eks. som kanskje høres ut som en liten ting, men det er en stor forandring for meg. Jeg klarer ikke se gleden ved noe, og er pessimistisk og orker ikke prøve en gang. Jeg har ingen å snakke med dette om fordi jeg ikke vil virke 'mørk' for vennene mine. Jeg snakker litt med de om det men ikke om de dypeste tankene og følelsene jeg har.
For å være helt ærlig lever jeg ikke for noe lenger. Det er ingen ting jeg gleder meg til i hverdagen, og jeg har 1000 ting som ligger som en stor svart sky som konstant stresser meg. Jeg føler at jeg bare lever fordi 1. jeg ikke tør å ta livet mitt fordi jeg er redd for at det gjør vondt, 2. fordi mamma og pappa kommer til å bli knust, i tillegg til resten av familie og venner. Jeg vil ikke at de skal føle seg skyldige, 3. jeg føler det er teit og at det ikke ser ut til at jeg har en god grunn, og at kanskje mange føler det samme som meg men klarer å komme seg gjennom det.
Jeg vet ikke så mye, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Det eneste jeg vet er at jeg ikke kan leve sånn her lenger. Det er for mye for meg og jeg ser virkelig ikke lenger noe poeng med livet.
Er det noen som føler det samme, eller har følt det før som vet hvordan man kan hjelpe seg selv?
Takk på forhånd, jeg er fortvilet og vet at jeg må gjøre noe fort.
Avatar

Re: Jeg lever ikke for meg selv

juni 5 2018 - 20:14
Høres ut som du har blitt deprimert pga du ikke har fått vært deg selv hoss noen på en stund. Tror jeg rangerer hva jeg ville ha gjort avhengig av hvor djup depresjonen din er (bare jeg som er etterpåklok her, så håper dette er til noe hjelp :) )

1) Altså det som kan ha startet som små "mørke" tanker du ikke turte å dele, har nå balet seg på til noe "mørkere". Det kan hjelpe å snakke med noen om de tankene (det skader deg hvertfall ikke å prøve). Om det ikke fungerer, ok da vet du at du må lenger nedi hullet for å finne en løsning.

2) Du har fått deg selv til å tro / ville være deprimert. Typiske temaer som den store kjærligheten, kjæreste stuff, "ekte" venner, politikk, relegion etc går igjen. Denne er litt mer tricky siden du må no skape deg en selvbevisthet hvor du catcher deg selv i å gjøre dette, og så selvkorrigere. Å skape en selvbevisthet innebærer at du må studere deg selv på alvor, både fysisk og physisk via mosjonering og noe som går på f.eks meditasjon / yoga / lese selvhjelp bøker i alle varianter. Hvis ikke dette heller hjelper (eller slik som i mitt tilfelle bare løser deler av problemet) er du nok i en rar form for eksistensiell krise / et kall av noe slag :P.

3) Har du komt hit ned så stopper det heldigvis, da her prøver du virkelig å finne poenget med livet :), men..... Mye arbeid i vente xD. Siden kroppen og hodet ditt sier rett og slett til deg at du må ta å gjøre noe annet med livet ditt, ellers kommer de til å plage deg med deprisjon til du blir gammel og grå. En plass å starte er å sette av så mange timer i uken du klarer til å IKKE GJØRE NOE SOM HELST, ikke tenk, ikke sysle med noe bare sitt og eksister. Dette er for å prøve å sulte ut noe du vil gjøre. Mer forklaring fra mine side kreves hvis du skal gjøre dette og vil annbefale på det sterkeste å prøve punktene ovenfor først.
Til forsiden