Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg hører ikke til

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg hører ikke til

sep 20 2016 - 20:53
Jeg har ikke hatt det så lett i det siste. For ca 1 år siden begynte jeg å få depressive tanker og jeg har det enda. Det gikk bedre i en periode, men nå fallet jeg på en måte tilbake. Det begynner å bli verre. Jeg har ingen venner som er så nære at jeg kan snakke med, men jeg går til BUP og får snakket om det der.

Nå i det siste har jeg tanker om at jeg ikke hører til her. Jeg føler ikke at jeg hører til noen sted. Mitt største og enste ønske er å få en bestevenn/kjæreste som jeg kan snakke med og som vil lytte. Og jeg vil det samme. Jeg ønsker å kunne bli holdt rundt når jeg jeg har det vanskeligst og sårt trenger en klem
Avatar

Skjønner hva du mener

sep 20 2016 - 21:23
Hei!
Det gjelder å holde seg positiv og gjør ting du er glad i å drive med. Det pleier ihvertfall å hjelpe meg, kanskje det vil hjelpe deg også.

Legg meg gjerne til som venn om du vil prate om ting. Gutt 17:)
Avatar

Hei

sep 22 2016 - 13:43
Jeg anbefaler deg å prøve å fortelle vennene dine om dine problemer. Øve deg på å fortelle litt og litt.Kanskje dere kommer nærmere hverandre.=) Merker at det har hjulpet meg litt. Står at du fikk depresjon for et år siden. Da har du jo flere år der hvor du har klart deg fint.
Klem
Avatar

Re: Jeg hører ikke til

sep 23 2016 - 11:23
Deg.
Jeg har ikke hatt det så lett i det siste. For ca 1 år siden begynte jeg å få depressive tanker og jeg har det enda. Det gikk bedre i en periode, men nå fallet jeg på en måte tilbake. Det begynner å bli verre. Jeg har ingen venner som er så nære at jeg kan snakke med, men jeg går til BUP og får snakket om det der.
Meg.
Mitt svar er at jeg også har falt tilbake til den destruktive tankegangen. Tenker at jeg ikke skulle vært født. At jeg bare er i veien. At jeg ikke har verdi i meg selv. Skikkelig destruktivt. Lurer på om jeg må ha det slik hele livet ut
Deg.
Nå i det siste har jeg tanker om at jeg ikke hører til her. Jeg føler ikke at jeg hører til noen sted. Mitt største og enste ønske er å få en bestevenn/kjæreste som jeg kan snakke med og som vil lytte. Og jeg vil det samme. Jeg ønsker å kunne bli holdt rundt når jeg jeg har det vanskeligst og sårt trenger en klem

Meg.
Jeg har to nære venner. Er takknemlig for det. Likevel føler ikke jeg at jeg hører til noe sted. Er altså ikke slik at alt ordner seg om en har venner og kjæreste.. vi står like alene i vårt eget liv syns jeg. Er synd. Og om en får en kjæreste er en redd for å miste den. Jeg har kjæreste. Er jo ikke han som skal bære alle mine tanker. Forteller ikke han om alt jeg tenker. Da hadde han blitt urolig. Ikke minst kunne det være han ikke orket å være med meg mer.

Der jeg prøver å si er at det er i oss selv kampen er. Jeg ønsker meg jobb men vet at ikke problemene bare forsvinner om jeg får meg en jobb
Avatar

Re: Jeg hører ikke til

sep 23 2016 - 11:28
Hei Sep 22 2016 - 13:43 Jeg anbefaler deg å prøve å fortelle vennene dine om dine problemer. Øve deg på å fortelle litt og litt.Kanskje dere kommer nærmere hverandre.=) Merker at det har hjulpet meg litt. Står at du fikk depresjon for et år siden. Da har du jo flere år der hvor du har klart deg fint.
Klem

Meg.
Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig å fortelle venner om hvordan en har det. Likevel merket jeg f.eks i går da jeg var på kafe at det kokte i hodet fordi jeg tenkte på at pappa var utro, men jeg kunne ikke bare snakke om meg selv. Ville gråte og skrike. Men jeg er glad for at jeg valgte å lytte til venninnene mine sine tanker og bekymringer og. Det handler om å gi og få. Om å lytte og om å fortelle om sitt. Om en åpner alle sluser og forteller og forteller kan man miste vennene sine. Eller hva syns dere?
Avatar

Re: Jeg hører ikke til

sep 23 2016 - 18:01
Jeg har det sånn som deg, hatt det i flere år.. det verste jeg hører er når folk sier at jeg må begynne å se det positive i ting, for nei, det gjør jeg overhode ikke. Det er jo det som er problemet. Depresjon er en sykdom man ikke velger selv, men det skjønner ikke utenforstående tydeligvis. Vil gjerne snakke med deg, bare legg meg til som venn.

Jente, 19
Avatar

Enig

sep 24 2016 - 16:09
Ja. Er så lei av de som tror man liksom bare kan ta seg sammen
Avatar

Re: Jeg hører ikke til

sep 24 2016 - 23:14
Marie89: Det handler om å gi og få. Om å lytte og om å fortelle om sitt. Om en åpner alle sluser og forteller og forteller kan man miste vennene sine. Eller hva syns dere?

Svar: Er ikke helt enig idet. Ja det er klart at vennskap handler om å gi og ta, lytte og fortelle som du sier. MEN det er en balansegang der som bygger på tillit som er viktigere syns jeg. Jeg mener hvis jeg forteller en som jeg anser som god venn utfordringer jeg er ovenfor og vennen lytter. Og ikke forteller om sitt, hvordan ville jeg følt det? Hvem er det gir og hvem er det som tar da? Som en god venn vil det alltid føles priviligert å vite man er regnet med og er stolt på. Men jeg er enig i at det av og til kan bli for mye og man kan miste venner. Derfor må man prøve litt og litt. Og finne den med rette tonen.
Avatar

Re: Jeg hører ikke til

sep 25 2016 - 20:31
Marie89: Det handler om å gi og få. Om å lytte og om å fortelle om sitt. Om en åpner alle sluser og forteller og forteller kan man miste vennene sine. Eller hva syns dere?

Natthuman: Er ikke helt enig idet. Ja det er klart at vennskap handler om å gi og ta, lytte og fortelle som du sier. MEN det er en balansegang der som bygger på tillit som er viktigere syns jeg. Jeg mener hvis jeg forteller en som jeg anser som god venn utfordringer jeg er ovenfor og vennen lytter. Og ikke forteller om sitt, hvordan ville jeg følt det? Hvem er det gir og hvem er det som tar da? Som en god venn vil det alltid føles priviligert å vite man er regnet med og er stolt på. Men jeg er enig i at det av og til kan bli for mye og man kan miste venner. Derfor må man prøve litt og litt. Og finne den med rette tonen.

Svar: Hei, først vil jeg bare takke for et veldig godt svar. Og du har helt rett. I en periode kan jeg lene meg på min venn. (Altså gråte og gråte. Fortelle om alt som føles vanskelig). I en annen periode er det min venn som lener seg på meg. Det er godt å være en god venn. Så du har helt rett.

Når jeg har det vanskelig er jeg
1. Redd for å være til bry/ ta for mye plass
2. Redd for å miste kontrollen


Er det flere som har det slik når en har det vanskelig og begynner å få depresive tanker? Skal jeg være ærlig opplever jeg også at jeg ikke hører til i denne verden når jeg er deprimert

Til forsiden