Hei mitt navn er Mister B,det er egentlig ikke det men la oss late som.
Jeg er en 37år gammel mann med depresjoner som jeg har hatt i flere år.Har ikke noen diagnose da jeg aldri har vært hos fastlegen eller
gått til noen form for psykiatiker.
Når jeg får komplimenter blir jeg trist for jeg føler de ikke stemmer,og at folk sier det for å være greie.
Føler ikke at jeg bidrar noe særlig og at livet er ganske meningsløst.Nå har jeg vært uten jobb i snart ett år
og det blir vannskligere å komme tilbake.Har knapt energi/ork til å gjøre ting som jeg egentlig burde.
Som å spise/drikke normalt,finne ny jobb,ærender og fikse ting osv.Har ikke no særlig kontakt med andre.
Prater litt med noen venner avogtil og har begynt å avlyse familietreff og avtaler fordi jeg orket ikke være rundt mennesker.
Dette er noe som gjør meg mere deprimert fordi da føler jeg meg som ett enda dårligere menneske.
Jeg liker ikke meg selv spesielt og er heller ikke særlig glad i mennnesker heller.Jeg kan noen ganger se godhet i andre men aldri i meg selv.
Har vannskelig for å fullføre ting i livet også og det er grunnet depresjonene.Har også litt sosial angst.
Feks,ringer det på døra og jeg ikke venter besøk så åpner jeg ikke.Liker meg ikke på steder med mye folk så prøver å unngå de.

Jeg er bekymret for hvordan det skal gå med meg.Ser ut til å bli værre med tiden også.
Noen ganger vil jeg dø men vet ikke om jeg klarer å ta mitt eget liv...

Har snakket litt med en kar jeg kjenner som har prøvd å få behandling for angst/stress/depresjoner og jeg ble mere urolig.
Han fortalte om at de gir deg medisiner som ødela helsen hans og etter 6-7mnd fikk han ny psykolog som han måtte starte samtalene helt på nytt med.
Virker ikke som Helsetjenesten er veien å gå her,er veldig skeptisk!

Så hva er alternativene?Har hørt om behandlingssentre men ikke sett så mye info om dem.
Bor i Akershus så vurderer å legge meg inn frivillig hvis jeg finner ett med bra opplegg

Hilsen Mr B

Du kan snakke med legen om alternative behandlingsformer, og hvis du forteller alt du tenker på som du gjorde her så vil nok legen finne noe som passer for deg. Ingen vits i å gå sånn helt alene. :) Veldig bra at du skriver om det her!

Føltes ut som om jeg leste om meg selv en stund der. Tror egentlig du kan dra til fastlegen og spørre om hva slags behandlingsalternativer det er.

Forstår godt at du ikke liker folk. Mange har jo ikke noe godt i sinn.. Bare sjalusi, egoisme og fremhevelse av seg og sine. MEG MEG MEG samfunnet, Norge 2015.

Jeg ville skaffet meg en psykolog. Rett og slett fått tømt meg for alt hva jeg går og kjenner på. Og deretter fått råd av en som kan kjenne seg igjen i hva din situasjon går ut på. Noen ganger er faktisk det å bare få tømme seg, mye hjelp i.
Hold ut der inne :) er man helt på bunn, kan det bare gå en vei, uansett hvor gale og ensomt og tomt det føles.