Jeg har vel aldri hatt noe interesser jeg kan holde på med på fritiden. Skole er uaktuelt etter fraværsgrensen kom inn i bildet. Ikke orker jeg tanken på skolegang og utdanning heller. Jobb er definitvt en no-go ettersom jeg faktisk ikke har lyst til å jobbe med noe som helst. absolutt nada.
Venner har jeg heller ikke, utenom en kjæreste hvor det virker som om hun hater meg til tider. Jeg får ikke svar av folk på feks facebook hvis jeg spør om å finne på noe eller på hvor det skjer i helga. ( Ikke at jeg drikker alkohol, men.. )
Jeg sitter kun inne. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Er jeg heldig kan jeg faktisk gå ut for å sjekke postkassen en gang i blandt, utenom det så kommer jeg meg ikke ut med mindre det er psykolog time.
Apropo psykolog time; Jeg sliter med personlighets forstyrrelse (EUPF/ BPD) og når jeg prøver å ta opp ting som depresjon, angst etc etc til han, så sier han at det er problemet mitt i forhold til BPD. Jeg sa også her om dagen at jeg er Transkjønnet og ønsker å gå igjennom en operasjon via riksen på å bli mann, da begynte han å le og sa at det endrer seg nok i løpet av kort tid, siden persinligheten min endrer seg for hvert humør jeg har.
Dette er altså feil. Jeg vet godt hva jeg sliter med, og jeg vet godt hva jeg er. Og jeg er drittlei av å ikke bli tatt seriøst.

Jeg kan finne på å gråte hver kveld før jeg legger meg fordi ensomheten spiser meg opp innen i fra.
Selvmord surrer også oppe i topplokket ganske så ofte.
Jeg bare skjønner ikke hva faen jeg skal gjøre lengre.
det er umulig å få seg venner, og ingen vil faktisk ha kontakt med meg.
Og jeg er sikker på at ingen hadde brydd seg om jeg praktisk talt forsvant.
Jeg er bare så lei og oppgitt..
Det er ingenting for meg her i livet lengre.
Jeg er ensom, jeg er trist og jeg har ikke annet enn to katter som hater hverandre. Og en kjæreste som syns jeg er teit som har mine egne meninger om ting.

Høres ikke no greit ut.. Jeg er ikke så flink til å komme med advice og sånt, men tenkt på å bytte psykolog? Hvis du føler han ikke er noe bra. I tillegg så er det ikke greit at han ler. Jeg har selv hatt dårlig erfaring med psykolog og det har dessverre i mitt tilfelle gjort meg redd for å få hjelp. Det å le av det jeg sa var bl.a. noe av det hun gjorde.
Du har sikkert tenkt på det, men husk at det skal være god kjemi med en psykolog og at det er viktig at han ikke tar ting så lett.

Helt enig
Bytt psykolog
Er bra at du går ti psykolog
Men feil psykolog kan gjøre d vondt verre