Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg føler meg ferdig med livet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg føler meg ferdig med livet

juli 29 2022 - 21:06
Jeg har slitt med selvhat i mange år. Depresjonen kommer og går, og jeg vil ikke si den er alvorlig, men hemmende nok til at jeg ikke har fått startet med utdanning eller skapt meningsfulle relasjoner til andre. Jeg har to forhold med menn bak meg, men det er flere år siden nå. Jeg blir 28 år om noen måneder. I løpet av de siste årene har jeg blitt bitter og sint, og samtidig som jeg har vendt hatet innover har jeg også vendt det utover. Jeg er sint på meg selv og andre. Jeg er sint på verdenen, sint på grunn av forskjeller, sint fordi det er så mye urettferdighet.

I løpet av de siste årene har jeg også lest mye på nettet. Lest hva mennesker mener om både det ene og det andre, spesielt menn. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke er verdt å elske og at menn som vil være med meg, åpenbart har en baktanke og at jeg ikke har noe jeg kan gi de. Ikke er jeg attraktiv nok og hvor omsorgsfull jeg er, spiller ingen rolle, for det menn vil ha av meg er sex - til tross for at de ikke kan finne meg attraktiv. Det har ikke noe å si, jeg blir tatt til takke med.

Jeg har også hatt vage tanker om å få barn. Ja, det har faktisk fristet, jeg som ikke liker barn noe særlig, men jeg har tenkt at det er litt dumt å skulle gå et helt liv uten å få et barn. At det kanskje kunne vært givende og fint. Men ingen ville jo fått barn med meg.

Før var jeg oppegående og intelligent, nå er jeg dum, hatsk og sykere enn noen gang i hodet. Jeg har ingen å snakke med, relasjoner jeg har prøvd å bygge ødelegger jeg så snart vi kommer for nærme. Jeg føler meg aldri god nok og tenker at det alltid er noe feil med meg. Mange automatiske negative tanker som spinner rundt i hodet konstant og som jeg daglig må bruke mye energi på å takle. Som oftest klarer de å ta over. Jeg har tanker om å ta livet mitt fordi jeg har en genuin følelse på at det aldri blir bedre. Jeg forsøker gang på gang å leve en livsstil som legger til rette for mestring og livsglede, men jeg fikser det ikke i det lange løp. Jeg blir passiv. Jeg spør etter råd her og der på nettet, men jeg klarer ikke tro på noe som helst som skrives til meg. Jeg klarer ikke ta innover meg godhet. Jeg føler ikke kjærlighet fra foreldrene mine eller søsknene mine.

Merkelig nok gråter jeg ikke når jeg skriver dette, mest fordi jeg akkurat nå bare føler meg ferdig. Jeg begynner å bli eldre uten å ha oppnådd noe i livet og jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å oppnå noe. Jeg drømmer hele tiden om et liv jeg ikke kan leve på grunn av min manglende personlighet og mitt dårlige utseende. Jeg passer ikke inn noen steder og det føles ensomt. Jeg ser ikke meg selv som en ressurs, mer som en belastning og jeg mister mer og mer fotfestet. Jeg vet ikke hva jeg står for eller hvem jeg er, og jeg tror det er fordi jeg hele tiden forsøker å endre på meg selv for å bli noe som andre vil like. Men jeg opplever at andre ikke liker meg likevel. Skal jeg tenke rasjonelt og bruke logisk tenkning, ta folks ord for god fisk, så er jeg godt likt på jobb og gjør en bra jobb, har gode kollegaer som setter pris på meg og en sjef som støtter meg og har omsorg for meg. Men tankene mine sier noe annet, og følelsene påvirkes av dette.

Jeg har ikke mer å gi. Jeg er sliten og jeg er lei, jeg vil ikke mer. Jeg er forbanna på meg selv fordi jeg ikke prøver nok og fordi jeg ikke klarer å snu min egen tankegang. Jeg er frustrert fordi jeg har latt det gå så langt. Oppgitt fordi jeg responderer dårlig på samtaleterapi og fordi jeg ikke klarer å dra meg selv ut av møkka. Klarer ikke stige utfor komfortsonen, klarer ikke ta grep. Jeg vil ut.
Avatar

Re: Jeg føler meg ferdig med livet

juli 30 2022 - 05:41
Hei, kan relatere til den delen av å bli 28 år om noen måneder, ikke fått startet utdanning enda, sint og skuffet for jeg hadde ikke trodd at det skulle bli slik. Eneste som egentlig holder meg gående er små gleder som film/spill etc, blir en distraksjon og midlertidig pause fra de andre tankene. Vanskelig å si noe som ikke ender opp i klisjéer til en person jeg ikke kjenner, men vil si det er noen lyspunkter med at du åpner opp om tankene dine og får gode tilbakemeldinger fra kollegaer.

Avatar

Re: Jeg føler meg ferdig med livet

juli 31 2022 - 20:56
Hei Smaragden.

Her var det en del tanker og følelser som var kjent. Jeg skal ikke skrive en masse vissvas eller "råd" siden du skriver at du historisk sett ikke tror på det som skrives til deg. Du er kanskje ikke like oppegående som du en gang var, men intelligensen har på ingen måte visnet hen. Det kommer ganske tydelig frem av det du skriver. Du er reflektert, ressurssterk og jeg tror så absolutt at med en liten kursendring av fokus kan du fort befinne deg på en bedre plass. Mennesker er kompliserte vesener og min mening har jo selvfølgelig ingen garanti for å stemme, men jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg sender deg en venneforespørsel dersom du sjekker innom en gang og ønsker å drøse litt om tingenes tilstand. Ønsker deg lykke til videre uansett.
Avatar

Re: Jeg føler meg ferdig med livet

aug 1 2022 - 09:18


Kjenner meg også igjen i det med å ha sterke selvhattanker som du skriver om.
Lurer på hvordan selvhatet ditt oppstod.
Mitt oppstod da jeg vokste opp.

Det er ganske vanskelig å ha/skape meningsfulle relasjoner til andre om en ikke har et slikt forhold til seg selv. Du er tross alt den viktigste personen i livet ditt, tenker jeg, og den du trenger å ha den mest meningsfulle relasjonen til.
Så lenge du ikke tror på din verdi, tror at du har noe/mye å gi til andre så blir det som å fylle på en sil. Folk kan si, og virkelig mene, de fineste ting til deg. Men alt siles ut fordi det ikke stemmer med dine tanker om deg.


Dersom ditt forhold til deg selv endres, tenker jeg at forholdet ditt til andre også vil endre seg.
Har også tenkt akkurat det du tenker om menn, at den eneste funksjonen og verdien en virker å ha som kvinne er tilfredsstillelse av menns seksuelle behov.

Men så vet jeg jo at det finnes de mennene som elsker partneren sin. Og hvor hennes verdi ligger i henne, den hun er.
Flere av mine venner har slike forhold. Fantastisk fine og nære forhold med masse kjærlighet til hverandre.

Jeg tenker jo at dersom du hadde hatt andre tanker om din verdi så hadde det vært lettere å finne en slik partner for deg. En som elsket deg og virkelig så din verdi som menneske. Satte veldig pris på den du er, din omsorgsfulle side.

Ikke noe rart at du ødelegger relasjoner når du synes de kommer for nærme deg.
Skummelt å ha folk for nært innpå, synes jeg da, når en er usikker på sin egen verdi. Eller tenker dårlig om denne.

Lurer på hva du har lyst til å oppnå som du tenker at du ikke kan med din personlighet og dit utseende?
Dette er jo igjen tanker du har om deg selv. Og ikke noe som nødvendigvis stemmer.

Og så vil jeg også si at du har prøvd. Du har absolutt prøvd å ta grep, komme deg ut av møkka. Og sikkert opptil flere ganger også.
Men så kommer tankene og tar innersvingen på deg. Veldig vanlig, tenker jeg, problem.
Avatar

44444444 og StilleIDøren..

aug 1 2022 - 09:32
Ville bare si at dere gir så fine tilbakemeldinger til Smaragden.
Avatar

Smaragden

aug 1 2022 - 11:45
Som en mann med høyst mannlige øyne mtp utseende, så vil jeg si dette: det har absolutt ingenting å gjøre med kjærligheten jeg føler til et menneske, utseendet. Jeg kjenner jeg blir trist over å være laget slik når jeg leser dette og har selv jobbet meg gjennom selvforakt pga dette. Men jeg må også som deg finne ut hvordan jeg skal ha det godt, og det sexuelle er rett og slett veldig viktig her i gården.

Igjen: utseendet har absolutt ingenting å gjøre med den kjærligheten jeg føler til et menneske, og til deg når du skriver dette
Til forsiden