Hei og god formiddag! Beklager at dette kan bli et litt sytete innlegg, men jeg bare må få det ut...

Jeg har det rett og slett ikke bra. De siste månedene er jeg konstant på gråten, har begynt å miste vekt(ufrivillig) og har vondt i hele kroppen. Problemet er at jeg er ensom. Jeg ble ferdig med en bachelor sist vår og covid gjorde det svært vanskelig å finne jobb, noe det fremdeles er. Jeg var heldig å fikk meg en helt ok standard jobb på et lager. Her har jeg sittet siden i høst og nå holder jeg på å gå fra vettet. Jobben trenger ingen kvalifikasjoner så jeg får ikke brukt noen deler av meg selv. Jeg jobber det utelukkende for ikke å sulte. Jobber fra 7 til 15 hver dag. Men jeg er helt apatisk på jobb. Kollegene mine er bare menn som er 15+ eldre enn meg (er kvinne). Jeg bor fremdeles i byen jeg studerte i. Men etter studiene mine oppløste nettverket mitt seg. Nå er jeg så og si helt alene i en by jeg ikke har noe forhold til annet enn at jeg studerte her. Familien min bor på andre siden av landet så det er ikke bare å stikke hjemom en tur når man trenger en pause. Covid har gjort det vanskelig å treffe andre, så jeg sitter alene når jeg ikke er på jobb. Jeg har så utrolig lyst til å flytte, men er avhenging av en jobb for å ha mat på bordet og tak over hodet. Jeg søker mye jobber i Oslo siden jeg har stort nettverk der. Men det er mange om beinet nå om dagen og arbeidsgivere holder tilbake siden de selv sliter med å få det til å gå rundt. Jeg har tårer i øynene når jeg skriver dette. Legen har allerede satt meg på flere typer antidepressiva, noe som fungerte en stund. Men nå er jeg på tur helt ned i kjelleren. Jeg kjenner rett og slett at jeg ikke orker mer... Men er helt rådvill på hva jeg skal eller kan gjøre.

kommentaren
fra østfold veldig bra
les den nøye
jeg bor
på åssiden (drammen)
det går
fort evt inn til oslo
og byen generelt
har blitt veldig fin
jeg heier på deg ;)