Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 13 2020 - 16:27
Jeg orke snart ikke mer! Jeg er 30 år å har siden jeg var liten slitt med angst, depresjon, ptsd, reaktiv tilknytningsforstyrrelse osv. Har blitt mobbet, seksuellt missbrukt flere ganger (første gang når jeg var 8 år), mistet alle mine venner, alle i min familie hater meg og vil meg ikke annet enn vondt og det samme gjelder kjærester. de 2 siste forholdene jeg har hatt har vært helt for jævli. Den ene holdt på å slå meg ihjel og den andre sier konstant at jeg bare skal gå å henge meg foran barna våre å nå er jeg kommet dit at jeg faktisk vurderer det! Jeg har løpt gråtene til fastlegen og tryglet gudene vet hvor mange ganger om hjelp til å bli kvitt disse vonde tankene å fastlegen bare henviser til psyk pol hvor jeg igjen trygler men får fingern i retur. De gir meg samtaler 1 gang i uka i 3 mnd å så får jeg ikke mer hjelp enda fastlegen har skrevet at jeg er nødt til å få langtids behandling. I fjor sommer måtte jeg gi fra meg barna mine til fedrene fordi jeg stod klar med tauet å ønsket ikke at barna mine skulle være i nærheten av meg når jeg hang meg og siden den gang har jeg ikke klart å hatt barna mine noe som gjør spesielt den ene eksen min veldig sint på meg for! Jeg hater livet og jeg hater meg selv. Jeg føler meg så verdiløs som både mor å menneske. Helt for jævli å sitte å tenke på at en ikke klarer å ta seg av sine egne barn engang å jeg holder ikke ut dette her lengre! Jeg har sagt det rett ut at hvis jeg ikke får hjelp nå så kommer jeg til å ta livet av meg, men uansett hvor mye jeg trygler og ber så er det ingen som gidder å bry seg! Jeg ringte akutt telefonen for psykiatri på en lørdag for en tid tilbake å sa at jeg må få snakke med noen nå for nå gjør jeg slutt på alt å fikk til svar at nei jeg måtte vente til mandag! Hva gjør jeg feil? Hva må jeg gjøre for å få hjelp så jeg kan leve jeg også? Er jeg ikke verdt nok jeg da til å få hjelp? Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre... Må det virkelig gå så langt at jeg faktisk går å tar livet mitt for at noen skal gidde å begynne å bry seg??
Avatar

:(

mars 13 2020 - 18:04
Jeg vil starte med å si at du er viktig og du har en betydning og er verdt utrolig mye og jeg forstår at du står fast når du roper om hjelp og ingen gjør virkelig handling for å hjelpe deg. Det er utrolig trist at du har gått gjennom så mye, ingen fortjener det.
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 13 2020 - 20:02
Du fortjener hjelp, selv om systemer svikter deg! Det er dypt tragisk at du blir behandlet på den måten du beskriver. Kan ikke legen prøve å henvise deg til et annet sted, til en nabokommune eller et nabofylke? Føler du ellers at du blir tatt på alvor av legen din?
Avatar

;(

mars 13 2020 - 22:07
Jeg er ikke flink til å søke, men jeg prøvde like vel for å se om jeg kan gjøre en liten forskjell.
Kontaktet rødekors hjelpeaperat som sendte meg videre til kriken SOS. Lærte at kirkens SOS er mer for folk som trenger å snakke ut problemer og at de kan ikke gjøre noe.

Ut fra det kom jeg på at du kan jo bytte fastlege til noen som gir deg de rettigheten du har krav på. DU HAR RETT PÅ Å FÅ DEN HJELPEN DU TRENGER FOR Å HA DET BRA.

Jeg beklager at jeg ikke greier å gjøre mer ;( unnskyld
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 14 2020 - 10:04
Beklager sent svar. Fastlegen min er helt fantastisk å gjør det han kan for å hjelpe. Jeg er avhengig av et tilbud som skjer i min kommune å da begrenser det hva jeg kan henvises til. Å enda verre er det jo nå i disse virus tidene når alt stenger dørene. Er så fortvilende for det er så mye problemer nå ifh til psyken min at jeg klarer ikke lengre å sette fingeren på et konkret problem. jeg vet nesten ikke hva problemene er, jeg bare vet at det er problemer der om det gir noe mening.
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 14 2020 - 11:03
Jeg vil bare gråte når jeg leser hva du skriver. Jeg har selv blitt sviktet mange ganger, selv om det ikke er slik som deg og vi er i helt ulike situasjoner i livet, og det har gått så langt at jeg egentlig ikke klarer å stole på noen og jeg alltid forventer at andre ikke egentlig vil hjelpe meg eller tror meg. Men nå går jeg til privatpsykolog. Der får jeg så mange timer jeg vil. Jeg blir alltid tatt imot. Jeg kan sende psykologen min meldinger når jeg vil/trenger. Det er kjempedyrt, men jeg tør ikke noe annet. Det burde ikke være sånn. Men kanskje du kan finne en trygghet i en online psykolog for eksempel (privat)? Jeg har ikke prøvd det selv. Men da er det jo alltid noen der du kan ringe og som tar seg tid til deg kanskje? Det er bare et forslag, jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan gi råd egentlig. Jeg bare heier på deg, og at du får en fin fremtid, for du fortjener ikke all den dritten. Jeg håper du finner noe trøst i at de personene som skriver til deg her er ekte personer i kjøtt og blod som faktisk bryr seg og tar seg tid til å skrive til deg, kjenner seg igjen selv om man er i en annen situasjon, og ber om at du får det bedre...
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 14 2020 - 11:46
Skal absolutt undersøke mulighetene med privat psykolog. og takk for alle svar <3 godt å høre fra andre som også sliter. vet ikke helt hva jeg skal si :( Tusen takk for at dere lytter <3
Avatar

Hei

mars 17 2020 - 01:56
Jeg vil bare fortelle deg selvfølgelig fortjener du hjelp.akkurat som andre.du er ikke mindre verdt.Trist det du har vært gjennom og jeg håper du og fastlegen din finner ut av dette med privat psykolog.Jeg heier på deg!
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 17 2020 - 04:14

Jeg vil begynne å si at du er utrolig sterk som forteller dette til oss. Du forteller at du ble først seksuelt misbrukt da du var åtte år gammel. Åtte år gammel.... En person på åtte år har ikke en fullutviklet hjerne enda, så når du beskriver alle disse tingene du sliter med psykisk så er det ikke rart. Da vil jeg si at alt dette, det har du absolutt ingen skyld eller ansvar for at har hendt deg. Du var et barn.
Du forteller at din familie hater deg og vil deg bare vondt - det samme med dine siste to forhold.
Om det i det hele tatt er mulig, værsåsnill og bryt kontakten med disse folkene, ja selvom du har barn med dem. Kanskje det finnes andre muligheter for at du slipper å møte disse folkene? Uansett hva slags status disse folkene har i ditt liv, så gir det ikke dem muligheten til å være stygg mot deg. Du styrer ditt eget liv. Du er voksen. Og du kan og vil gjøre det som du selv synes er best for deg og ditt liv. Gjør det for deg selv og for dine barn igjen.
Det er dessverre ofte slik at i helsevesenet innenfor psykisk helsearbeid så er det ikke noe annet enn psykiske/kognitive terapeutiske samtaler og eventuelt medikamenter de kan hjelpe til med, og det til begrenset tid som f.eks 3 måneder. Mye av arbeidet må en gjøre selv, og dette kan ta mange år å få til, og i alle fall uten at en har de riktige hjelpene med seg på veien.
Likevel synes jeg det er merkelig at de velger å avslutte din samtalebehandling når du ikke føler deg bedre psykisk, men det har kanskje med kapasitet å gjøre. Litt usikkert og vanskelig å si.
Jeg kan forstå at du synes det er vanskelig slik du har det, og at du muligens er redd for at dette skal gå utover dine barn. Det beste rådet jeg kan gi er at selv om du har psykiske vanskeligheter akkurat nå, så er det å fortelle dine barn at du har det utfordrende, men at du igjen og igjen minner dem på at dette er ikke deres skyld da barn ofte tror det, og forklare dem på en slik måte at dem forstår at du er kjempeglad i dem og ønsker bare det som er best for dem, og at mamma prøver å få hjelp og bli bedre, men at dere alle må være tålmodige siden det kan ta litt tid. Med barn må de bli påminnet på dette ofte slik at det sitter. Barn trenger repetisjon, omsorg, foreldrekjærlighet, fysisk kontakt i form av klemmer og alt det der som du også vet, for å få en relasjonstilknytning og føle seg sett, hørt, lyttet til og forstått.

Til slutt vil jeg spørre noen spørsmål du ikke egentlig trenger å svare meg på, men gi deg selv en liten utfordring å tenke på disse spørsmålene:
- Hvorfor hater du livet ditt og deg selv som du sier? Nå snakker jeg ikke om hva som har skjedd deg i fortiden, men akkurat her og nå. Hva gjør at du misliker den situasjonen du er i nå? Hva kan DU selv gjøre i denne situasjonen for at den skal bli bare en smule bedre?
- Når du sier du ønsker å ende ditt liv, er dette noe du faktisk ønsker, eller er det for å komme ut av den situasjonen du befinner deg i?
- Nå tolker jeg veldig, men i mine øyne virker det litt som at disse tingene du beskriver, med tauet og telefonene til psykiatrien, er alle rop om hjelp. Ikke at du ønsker å forlate ditt liv. Dette virker for meg som at du ønsker at noen skal se deg, høre deg, lytte og forstå deg. Noe som helt klart har ikke blitt gjort av noen enda, og du føler deg misforstått og usett av de som egentlig skulle vært hjelpere i din situasjon. Dette er derfor du føler at ingen bryr seg, og at du nesten føler deg presset til å gjøre noe drastisk/dramatisk for å få hjelp. Jeg forstår deg, og har vært i lignende situasjonen selv. Det handler ikke bare om «å være oppmerksomhetssjuk». Jeg har fått denne kommentaren slengt til meg fra en helsearbeider før, og man mister noe tillit til helsevesenet. MEN det finnes sykt mange flinke der ute om man har tålmodighet nok til å vente før en finner den rette hjelperes som faktisk bryr seg.
- Du spør om du ikke er verdt nok til å få hjelp. Hva trenger du for å føle at du har verdi? Hva i ditt liv har verdi? Og hva med deg selv setter du pris på?

Slik jeg oppfatter deg så stiller du opp for deg selv. Du vet din verdi ved at du tør å spørre om hjelp fordi du VET at du er god nok, men at du har utfordringer som gjør det vanskelig for deg i hverdagen. Du har overlevd all denne driten her, og er her fortsatt. Du tør å si ifra når ting er vanskelig, og er en åpen person som ikke gjemmer seg når ting blir vanskelig, men spør om hjelp. Du tør å prate om utfordrende hendelser som har skjedd i ditt liv. Til og med til oss fremmede her på Mental Helse forumet. Vi hører, vi lytter og vi forstår deg så godt. Jeg er på din side, slik som mange andre her. Ta vare på deg selv. Du greier deg gjennom dette slik du alltid har gjort <3
Avatar

Flott svar anonym101

mars 17 2020 - 05:19
Støtter synspunktene dine 100%.

Vi er mange som bryr oss, nattooiz. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg har skjønt at kvaliteten på hjelpetilbud kan være ganske varierende alt ettersom hvor i landet man holder til. Kunne det vært et alternativ å flytte, og samtidig komme deg vekk fra de menneskene i livet ditt som tråkker deg ned?
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 17 2020 - 10:19
Du er sterk,modig,sårbarheten har styrket deg likevel..Du setter ord på ting og følelser..du spør og leter etter løsninger..Mange andre som leser dine opplevelser forstår hvor sterk er du...8 åring med sånne opplevelser som deg..setter spor og vondte minner men du er ikke lammet og passiv for det..Du har overlevd og du søker løsninger..VÆR STOLT OG SNILL MED DEG SELV..DU er en bauta!!!! Solskinnet etter stormen og vinden som puster håp til en bedre hverdag...For du kjemper for hjelp,bedre tider ..Det er tegn du «blinker av optimisme og gå videre «...ånd...Fortiden er fortid!!!Den kan ikke endres ,men nåtiden kan bli bedre med håp og mer målrettet strategi å skyve bort overskudd av negative tanker..og la de bli underskudd og ikke gi de «næring»..å vokse!:):)Som ugresset må bekjempes ..så må vi alle tenke negativt i «underskudd».:)Klem
Avatar

Kjæreste problemer

mars 17 2020 - 11:27
Hei. Jeg har en kjæreste på 15 (snart 16) jeg er selv 14 år.
Vi vil ha sex, men jeg tør på en måte ikke. Jeg er IKKE jomfru, men likevel føler jeg meg usikker.
Noen tips? Plis!
Avatar

Re: Jeg er ikke verdt nok til å få hjelp...

mars 17 2020 - 13:20
Deprimert J14: Nå har du skrevet en kommentar under en annens innlegg. Anbefaler at du heller skriver ditt eget innlegg, så du ikke "tar over" en annen sin kommentartråd.
Til forsiden