Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg er en helt!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg er en helt!

nov 23 2019 - 12:33
Så, dette er en ny følelse for meg. Det føles litt som en åpenbaring. Det vil sikkert gå over snart, og jeg tror ikke det vil ha noen større innvirkning på min mentale helse. Men det er absolutt en sannhet i det for meg.

Først: litt om min situasjon. Jeg har de siste 5 årene slitt med funksjonshemmende* depresjon, økende angst og suicidalitet, etter å ha ligget latent siden barndommen. Jeg har hatt 6(?) innleggelser, hvorav 1 etter et selvmordsforsøk, 1 på grunn av konkrete selvmordsplaner, 1 på grunn av kortvarig spiseforstyrrelse, og 3 planlagte innleggelser . Jeg sliter fortsatt med det, og har vært på grensen til akuttinnleggelse de siste tre ukene. Også idag.

Jeg er ikke på en plass hvor jeg klarer å kjempe for meg selv. Jeg føler at jeg ikke fortjener å leve. Jeg er en byrde på samfunnet og en byrde på familien min. Jeg skader sønnen min, gjennom manglende tilstedeværelse og byrden det er for han å være pårørende. Han er 9 år gammel. Jeg føler at for min egen del hadde det vært best å ta mitt eget liv. Jeg har store emosjonelle smerter, og har ingen tro på at de vil bli borte i nær fremtid. Jeg har fått en prognose fra psykologen min, på at de underliggende årsakene til depresjonen vil ta 8-10 år å behandle, hvis behandling i det hele tatt vil fungere på meg. Jeg tror ikke depresjonen og de emosjonelle smertene vil bli bedre før de underliggende årsakene er ferdigbehandlet, eller i det minste er gjort betydelige framskritt med.

Jeg vet at familien min er glad i meg. Jeg vet hvor mye jeg betyr for sønnen min. Jeg vet at de vil bli påført betydelige skader hvis jeg tar mitt eget liv. Sannsynligheten for uopprettelig skade er stor. Særlig for sønnen min. Sannsynligheten for at minst de neste årene til mine foreldre vil bli totalt ødelagt er stor. Min far har selv vært suicidal, og forsøkt selvmord. Min bror sliter med depresjon. Faren for en smitteeffekt er definitivt til stede, selv om jeg ikke øyeblikkelig tror at det vil skje.

Hvorfor føler jeg meg som en helt? For første gang så har grublingen min endt opp i en positiv følelse. Take the win. Men det er faktisk ganske gjennomtenkt. Vi har etablert at jeg har mange av de typiske tankemønstrene som kommer med depresjon og suicidalitet. Jeg er en byrde, jeg fortjener ikke, jeg skader mine nærmeste, jeg lever i smerte, jeg holder ikke ut mer, jeg vil bare ha hvile, jeg vil det skal ta slutt, jeg har ingen framtid, osv. Alle disse faktorene gjør det ikke finnes motivasjon inni meg til å kjempe for meg selv. Jeg ville jo fått det bedre hvis alt var over og jeg slapp å kjempe gjennom disse smertene. Det er noe inni meg som har stoppet meg fra selvmord flere ganger, når tanken på familien min ikke har vært nok, men det kicker bare inn i de mest ekstreme tilfellene. Så i bunn og grunn kan jeg si at jeg kjemper for familien min. I all hovedsak for sønnen min. All den smerten jeg har holdt ut de siste fem årene, og all den smerten jeg holder ut idag. Alle de vanskelige tankene og følelsene jeg kjemper med. All stigma som blir lagt på meg av uvitende mennesker. All den motgang jeg har møtt i navsystemet, og i en av mine tidligere psykologer som ikke forstod meg. Alt jeg kjemper meg igjennom, for min sønn og min familie. Jeg forventer ingen anerkjennelse eller forståelse for hvor komplekst og vanskelig det jeg gjør for dem er. Alt dette gjør at jeg akkurat nå, bare for en liten stund, vil føle meg litt som en helt.


*Her vil jeg bruke det engelske ordet debilitating, ((of a disease or condition) making someone very weak and infirm.), men jeg finner ikke et godt norsk ord for det. Funksjonshemmende er i bokstavelig forstand riktig, men den allmenne betydningen av ordet blir litt feil
Avatar

Enig

nov 23 2019 - 14:12
Det er du, hvis du greier å ta vare på familien i den tilstanden:)
Avatar

Re: Jeg er en helt!

nov 25 2019 - 00:28
"The bravest thing i ever did, was continuing to live when i wanted to die" - Juliette Lewis

Du har god grunn til å føle deg som en helt!
Til forsiden