I det siste måned har jeg 2 ganger forsøkt å ta livet med overdoser. Heldigvis overlevde jeg begge gangene. Men akkurat nå er jeg i en dyp depresjon, hvor jeg føler at alt er meningsløst og håpløst. Jeg er veldig redd for å begå selvmord, og denne gangen velge en farlig metode (som halsskæring).

Jeg er fortiden innlagt på DPS, og jeg hater det. Jeg liker ikke korte innleggelser, inn og ut liksom. Man blir fort en svingdørpasient på denne måten. Jeg ønsker egentlig et litt lengre opphold på DPS (minst et år) for å bearbeide alt jeg har opplevd som både barn og ungdom. Men alle leger jeg har snakket med, mener dette ikke er bra for meg. De mener jeg kan risikere å bli institusjonalisert. Men jeg bryr meg ikke, jeg ønsker bare langvarig innleggelse.

Siden jeg ikke får langvarig innleggelse, velger jeg å ødelegge for meg selv så mye som mulig. Jeg har blant annet tenkt å bli psykotisk. For å nå dette målet må jeg ikke sove i noen dager, og det skal jeg uten tvil prøve meg på. Sånn skjer når jeg ikke få det jeg føler er best for meg selv.

Jeg kan forstå hva du mener vært innlagt mange ganger og skjønner den fortvilelsen og at du trenger lengre opphold men slik det er blitt skal alle greie seg best mulig hjemme.det er slik de tenker i psykiatrien og jeg skjønner du føler at du trenger lengre tid.har du hjelp utenom innleggelsene.Har du behandler ute.ikke engang psykotiske er en gang der ett år.de fleste psykotiske med en gang de kommer ut av det blir de sendt hjem de også.Det må være fortvilende for deg.Hvor lenge blir du der?

Det er sant at det har dessverre blitt sånn at i psykiatrien kan ikke folk få langvarig innleggelse, for da risikere man å bli institusjonalisert. Men jeg bryr meg ikke om da. Jeg er suicidal og klarer ikke å leve ute, jeg får selvmordstanker og begynne å skade meg selv med engang jeg blir skrevet ut av DPSen. Sånn skal det ikke være. Derfor mener jeg at jeg bør få plass på langtidspost, slik at jeg kan bearbeide alt jeg har opplevd.

Jeg skjønner fortvilelsen din men du vet ofte så mener de på sykehus at traumer skal man jobbe med poliklinisk hos behandler for traumer tar lang tid og på akutt er man for å stabilisere ting.man har jo behandlingsopplegg på institusjon utenom bare akutt regner med at du vil dit hvor det er friere enn på lukka.har du behandler poliklinisk utenom institusjon og hva sier de el fastlegen.jeg skjønner du trenger det ellers fortsetter du akkurat som nå men til slutt kan de bare si at du får fortsette å ødelegge går deg selv.jeg er enig med deg at det er bedre med lengre opphold enn å være svingdør hele tida inn og ut av sykehus men du vet hvordan de tenker at de har flere som har det som deg.til og med de med psykoser er ikke inngang over år til sammen det er sjeldent de er der til de blir stabilisert også er de ute også og går på poliklinisk også skjer tilbakefall også er det inn igjen også ut.det er det jeg prøver å si.har du hørt om Modum bad.det er for traumebehandling.

Jeg håper du får det slik du vil og at de hører på deg spesielt når du sier at du ikke kan leve ute men før el senere må du det og.traumer tar mange år å jobbe med.det fins mange mennesker som tenker som deg som også er suicidale og skader seg men likevel ikke er innlagt over så lang tid som du selv ønsker.til slutt sier de til deg det er ditt eget liv og st du må ta ansvar for det for de må tenke på alle de andre som også tenker som deg.jeg håper du har behandler utenfor institusjon.jeg håper du får hjelpen slik du ønsker men sjenerelt er det slik at man er på sykehus for stabilisering og blir skrevet ut til behandling poliklinisk.på sykehus er det trygt man har folk rundt seg som hjelper en hele tida men livet er ute og selvskading og suicidale sliter mange med ute og.