For og forstå hva jeg mener må vi tilbake til starten av livet. Skal forsøke holde dette kort men det er mye som må ut.

Før jeg ble født døde min far i en traktor ulykke,og min mor syntes da det var lurt og skaffe seg ny mann nesten umiddelbart.
Når jeg ankom verden ble jeg møtt av en mann vi bare kan kalle Arne i denne historien.

De første årene av livet var ganske normalt helt til jeg fylte 4år. Da så jeg Arne for hvem han har. Det var ikke noe han likte bedre enn å påføre meg og min mor både psykiske skader og seksuelle skader. En vakker dag gikk Arne for langt,jeg ble misbrukt og deretter forsøkt druknet i et akvarium noe som heldigvis ikke gikk etter planen. Så rett etter jeg fylte 10år ble Arne hentet av politiet og marerittet over.

Men dette satt jo sine spor og når ungdoms årene kom var jeg en sint ung mann som alltid havnet i problemer. Dagen etter jeg fylte 19år sto jeg foran en dommer,iført håndjern og omringet av politi. Jeg ble dømt for grov legemsbeskadigelse etter en sloss kamp. Straf
Tiden i fengsel ble hard,det ble eksperiment med tunge stoffer og andre ting for å fremme muskel stryke. Men så skjedde noe! Jeg bestemte meg for å rette opp livet. Når jeg ble 20år kom jeg ut til samfunnet igjen motivert for å gjøre det rett denne gangen!

Og en periode så det slik ut jeg tok førerkort og fikk jobb som budbil sjåfør i Oslo..Så kom 22 juli og livet raste sammen nok en gang. Da jeg befant meg på feil sted til feil tid. Fikk ingen større fysiske skader men psykisk tok det meg. Nok en gang begynte jeg rote,holdt sengen full av angst og levde slik en lengre tid. For og toppe det hele tok min daværende samboer og ble forelsket i min bestevenn.!

Og de syntes at den beste løsningen for å tømme leiligheten for ting uten at jeg var i veien var og ringe politiet og si jeg hadde våpen samt at jeg hadde voldtatt min samboer. Begge deler var totalt oppspinn men jeg ble dratt ut av sengen og puttet på glattcelle i to døgn.

Så kom jeg hjem..til tom leilighet og ingen venner som ønsket snakket med meg pga ryktene min eks satt ut. Jeg ble frikjent fort på alle punkter men allikevel hang ryktet igjen.

Så er vi her.. jeg klarer ikke fortelle min nåværende samboer alt. Om misbruket og at jeg har noe gjeld etter min ungdoms tid. Prøver ordne gjelden min men strekker ikke til. Jeg sitter fast. Alt føles håpløst og jeg føler meg alene selv om jeg ikke er det.


Langt sytete innlegg men fikk det iallefall ut

Jeg øver meg på å vise sårbarhet. Tørre å fortelle om meg selv. Tror det er en øvelsessak. Men det er så absolutt mulig. Bare en stor jobb. Jeg håper virkelig du tør fortelle samboeren din dette. Da vil du føle deg mkbdre ensom. For en kan være ensom i sine egne tanker og følelser.
Men utrolig sterk historie!

Jeg har de siste årene blitt lært følelser så åpenhet er noe jeg øver på. Begynte her. Jeg ble lært i ung alder at følelser er svakhet og dette har lenge sittet i.

du har
en tragisk historie
det gjør
vondt bare
å lese om den
men hold
fast ved det
positive
ikke
la deg knekke!