Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Jeg blir så sliten

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Jeg blir så sliten

okt 7 2019 - 12:34
Hei. Jeg heter Stian. 24 år. Bor i Hedmark.
Nå skal du få høre litt om meg.

Jeg har nesten ingen venner fordi jeg har isolert meg selv hele livet.
Jeg er deprimert fordi jeg har isolert meg selv hele livet.
Jeg har ikke utrettet noe som helst. Jeg har ingen utdanning. Jeg har nesten ingen jobberfaring, jeg har ikke lappen, jeg har ingen sparepenger, ingenting..

Jeg er telefonselger, og jeg synes det er skikkelig nedverdigende. Jeg får det slett ikke til, og burde ha gjort noe annet. Men jeg trenger jo penger.. Når oktober måned nå er over, kan det hende jeg må vurdere å gå til NAV(igjen) fordi jeg tjener så dårlig som jeg gjør.

For tiden leier jeg en leilighet sammen med et par jeg kjenner. Selv om vi er med hverandre hele tiden, er jeg skikkelig ensom. Jeg ser på det de har sammen, og kjenner bare på lengselen etter noe liknende. Skyldfølelsen er massiv om dagen, fordi hvis jeg gjør det like dårlig ut oktober som jeg har gjort det hittil, så må jeg jo gå på NAV.. skal jeg bare loffe rundt og snylte mens de to er på jobb?

Forholdet til foreldrene mine er pill råttent. Det er min feil, og jeg kjenner på det hver eneste dag. Jeg føler meg rett og slett helt alene.


Jeg føler meg håpløs og udugelig. Jeg bare drifter gjennom tiden, mye saktere enn alle andre.

Jeg aner ikke hva jeg skal følge opp dette med, men nå er det i hvert fall der ute.
Alt jeg vet er at jeg trenger hjelp. Jeg vet ikke hvordan. Jeg bare vet..


Avatar

Re: Jeg blir så sliten

okt 7 2019 - 15:02
Tanken om å bare ta den "lette" veien ut er alltid tilstede. Om jeg kommer til å gjøre det er litt usikkert. Jeg er jo ganske nysgjerrig på hvordan livet mitt vil se ut om x antall år også.. MEN DET GNAGER I MEG HELE TIDEN...
Avatar

Alle muligheter fremover

okt 8 2019 - 18:59
Hei Stian,

Det er trist å lese det du skriver - fordi du har jo livet foran deg!! Du er kun 24 år og hvis det ikke er noe som ligger i veien for det så har du mulighet til å gjøre ting mye bedre for deg selv!! :-) Vi mennesker snakker oss selv ned - det må vi slutte med!

Ensomhet og depresjon henger ofte i sammen. Det er rutiner, å ha noe å gjøre man trives med, et miljø rundt seg med mennesker som gir en glede og energi i hverdagen, ja slike ting som kan hjelpe deg til å ha et bedre syn på deg selv og å oppnå det du ønsker fremover.

Jobb er jo forbundet med utdannelse og erfaring. Du har jobbet som telefonselger, syntes selv du ikke er så flink på det skriver du, men du har erfaring med kundebehandling. Det er en god erfaring!! Hvis du ønsker en jobb du trives bedre i, tenk på hva du liker å gjøre. Har du noen hobbier eller interesser ? Kan du søke deg inn på en skole og velge å sette av x år til å få en utdannelse slik at du faktisk kan jobbe med dette ? Hvis du ikke kan eller vil ta utdannelse, kjenner du noen som driver innenfor dette som du kanskje kan opparbeide deg kunnskap og erfaring innenfor dette ?

NAV er jo et eget kapittel. Hvis du må så skal du ikke tenke på skyldfølelse for å få penger fra de. Det er jo ikke bare bare å få noe innvilget der heller, så det beste du kan gjøre er å ta grep selv. Du ønsker jo det ? Du skriver jo her at du har isolert deg - men jeg oppfatter det som at det er ikke slik du ønsker det ? Da må du ta tak i det, ett skritt på riktig vei er at du vet problemet du har og ønsker å gjøre forandringer. Jeg er sikker på at du, 24 år, har alle muligheter til å få til de endringer du ønsker deg!! :-)

Når det gjelder foreldrene dine - det er veldig enkelt men også selvsagt så enormt komplisert. Første skritt må vel være å prate med de ? Å "gi og ta" er vel viktig i en slik situasjon. Innrømme feil du kanskje har gjort ovenfor de, be om unnskyldning, ikke forvente å få noe tilbake - men si du er glad i de og ønsker å endre ting i livet. Kanskje de kan hjelpe deg ? Vi klarer oss jo ikke alene, vi må ha støtte av andre og å være åpen om det kommer til å lette deg veldig.

Å føle at det har vært en god dag er vel individuelt, men dersom du har noe som opptar din tid, som du finner interessant å drive med, får litt tryggere økonomisk situasjon, bedre forhold til de som betyr noe for deg - familie og venner, ja da tror jeg du vil oppdage at fremtiden din er lys!! :-) Det er ikke lett å åpne seg, men du har jo vært flink og skrevet her, da er neste skritt å dele det du tenker med de rundt deg og foreldrene dine. Kanskje NAV kan og hjelpe deg i din situasjon, de deler jo ikke bare ut penger, de har jo mange tjenester rundt dette med depresjon osv. Sjekk kommunen din sitt tilbud rundt grupper som er i lignende utforende situasjon, psykisk helsetjeneste osv. Det er sikker hjelp å hente via disse tjenestene. For du vil jo endre ting! :-)

Stå på Stian! Jeg har tro på deg!!!! :-)
Til forsiden