Noen som har erfaring med å legges inn på psykiatri, både med hjelp av fastlege og/eller legevakt?

har periodevis vært mer innlagt enn hjemme
hva lurer du på?
bare spør ;)

Har hatt frivillig innleggelse i jula for 3 år siden. Endte opp med å bli en fin jul. Jeg møtte personell som brydde seg og tar flere andre med ulike utfordringer. Den jula lærte jeg om meg selv at jeg var full av fordommer og dømmende tanker. De fikk en brå slutt og jeg lærte å se mange ting i et nytt lys. En av de fine opplevelsene jeg har hatt som syk er at jeg har blitt et mye bedre medmenneske. En annen er hvor mange flinke engasjerte mennesker som arbeider i psykisk helsevern.

Når jeg møter mennesker i dag som sliter med ulike utfordringer ser jeg som regel opp til dem, ikke ned. Beundrer dem for måten de takler hverdagen på. Dømmende andre mennesker har jeg helt sluttet med.

Men svaret på spørsmålet ditt må bli, vær ikke redd for å ta imot hjelp om det innbefatter innleggelse. Ta det imot med åpne armer. Håper du møter like mange flotte mennesker som jeg har gjort.
Beste ønsker for deg og framtiden din.

Vært innenfor psykiatri halve livet og havnet imellom stolene å er svingdørs pasient og ser at det blir dårligere og dårligere tilbud hvert år og det skal spares å spares.Vi skal tydleigvis bare trene oss frisk.Og ja det funker trening er bra det ,kjent det mange ganger,men skal psykiatrisk behandling bare handle om trening?Mange har ulike utfordringer og du merker det fort når du er innlagt..det å se hvordan folk forholder seg til hverandre på stuen.felles areal.og noen kommer du godt over ens med andre ikke.Sånn er det i sammfunnet ellers å..men en ting jeg har lagt merke til er at innlagte pasienter er flinkere til å hjelpe hverandre da de vet hvordan det er og kjennes..og kan kjenne seg igjen i mye.Mange fine sammtaler der som jeg aldri har hatt med en behandler desverre.faktisk hjulpet meg bedre å enkelte tifeller..Lurer på hvor mange må dø før de i regjeringa skjønner alvoret hva det vil si å svikte de som trenger det mest i sammfunnet ,.Kortere innleggelse tid har det blitt og pleiere har dårlig tid til deg å med pasienter og virker slitne og utbrent. .Drit tung vei for å bli innlagt før du blir værre er det også..Du har alt for lite tid til behandler som regel..har du 2 ukers opphold..er det tja max 2 -3 ganger liksom.. og føler seg lite forstått som regel..super kleint å sitte der med en person som stirrer å analyser deg med en annen pleier som jobber på avdelingen du er på for å så brette ut hele livet ditt gang på gang...og mange like stunder har det vært oppover årene det kan jeg virkelig fortelle...Noen behandlere er kjempe koselig andre man ikke kanskje hadde kjemi med.sånn er det....Løsningen er som regel og proppe deg full av medikamenter og prøve ut. for å se..akkurat som om du er ett forsøkts dyr...viss du nekter er du ikke sammarbeidsvillig..og dermed får de deg til å føle alt håp er ute og viser lite vilje til å hjelpe videre.nesten som de stenger døra for deg og har deg selv å takke som press middel..Det virker som fokus er å behandle symptomer ikke årsak som regel..lite kapasititet å forståelse for det du håper på.Det handler bare om å stabilisere deg der å da på oppholdet på DPS .(oppbevaring sammen med resten av de redde dyrene i keneln) for å sende deg hjem igjen når du faktisk begynner å bli bra ,men ikke klar for det..det bryr de seg lite om..du er stabilisert og virker frisk lol....for det er påtrykk og flere trenger sengplasser..så det er bare å rydde kjapt rommet å kom deg hjemme til den samme tralten uten noe støtte ordning og oppfølging som ble så fint skrevet å sagt ved utskrivelse.Viss man er så heldig og komme til de beste stedene i landet er det som å vinne lotto for en som sliter psykisk ..ventelistene er hindsides og det er også en del kriterier..du kan si det slikt da..er du for syk så får du ikke hjelp,du må være sånn passe mild syk lol for mange av de beste stedene for milde psykiske problemer har eksludering grunnlag prinsipper og regler de følger.faller du innenfor noen av de..som de fleste med psykisk sykdom gjør..da får du ikke komme.de har ikke den rette behandlingen å omsorgsevnen å gi sier de da(lol) ....Det er rett å slett elending bevilgninger i mange kommuner til psykisk helse skjennerelt mange steder i Norge idag..det trengs rett å slett mange flere sykepleiere,sengplasser og psykologer. Bedre ordinger etter utskrivelse og oppfølging der du bor slik at du kommer tilbake til sammfunnet...men det er det desverre ikke idag.Det var det før i tiden.hva skjedde?. .dag tilbud og annet savnes sterkt ...kjenner mange på..treffsteder som bare har åpent en gang i uka eller ikke i det hele tatt eller lagt ned..Så blir man i en ond sirkel der man går inn å ut av dørene år etter år for det blir vanskeli hjemme med isolasjon og uteforskap til sammfunnet å ting kladder seg til i hodet igjen. ..På DPS ser jeg samme ansikter går igjen.noen untak seff.....samme (Tralten) er stikkordet. ,samme ord å lovnader å fine ark med planer og løsninger for hva for noe du må ha av akademiske ord funnet på av de som er (klokere) enn deg og vet best hva som feiler deg og hva du bør gjøre med livet ditt.Ettervern er løgn for å skape håp og noen ganger tramper de som fan på friheten din å ødelegger mye for deg fremover i livet også.Enten slipper de deg helt..eller er på deg hele tiden..som regel slippes du helt da og har null oppfølging som er trenden siste minst 6 årene etter erfaring selv...kanskje en psykisk sykepleier annsatt i din kommune som ringer en par ganger i måneden for å høre hvordan det går....Hjemme besøk var det mye av før i tiden..det hjalp mange..sånt skjer ikke lengre ..penger måtte spares å mindre folk til slikt .så nå er mange mer ensomme ...Mye positivt har skjedd i psykiatrien...Tenker da pådet med tvang...og blirr flinkere på andre måter...sånn at man ikke havner i selvmord statistikken,Uansett alt er 100% egen innsats og ingen kan gjøre ditt indre bedre bare du...alle vil innerst inne at alt skal bli bra.Livet er ikke sånn det er ett evig slit og ting blir aldri hva man håper på hele tiden utfordringer av ulike grader og faser i livet.Noen takler det bra andre ikke..Men man skal ikke klage...puster enda og ikke blitt til kompost enda..jeg har ett råd til deg anonym2001.Forbred deg å bli skuffet mye og en evig kamp..den du kjemper selv å den kampen for å overleve ett system som har sprengt kapasitet. og mye venting..der du hører klokka tikker på veggen...Du vil lære tålmodighet .