De siste 10 årene har jeg utviklet et ganske dypt hat for meg selv. Ingenting føles ekte lenger, og jeg har ingen motivasjon til å legge inn en innsats lenger. Jeg er 22 år og studerer noe jeg egentil ikke har noe interesse for, men valgte fordi jeg vil ha en utdanning så jeg kanskje oppnår noe i livet. Hvor ting gikk galt, aner jeg ikke... Det føles ut som det er så lenge siden, men samtidig føles det veldig nytt. Selv om jeg vet at disse tankene og følelsene er irrasjonelle og ikke et resultat av at jeg er et fælt menneske er det vanskelig å overvinne denne parasitten inni meg som har sugd ut all form for livsglede og håp for fremtiden. Jeg har prøvd å søkt hjelp hos lege før, men det kom ingen vei. Jeg har ingen å snakke med om disse probleme fordi jeg vil ikke overføre mine byrder på noen andre. Det er ensomt og det er vondt, og jeg har nådd et punkt hvor jeg bare vil dø fordi jeg har ingenting å leve for. Fremtiden skremmer meg, fortiden gjemsøker meg, nåtiden betyr ingenting fordi til syvende og sist ligger jeg begravd under bakken uten at jorda har sluttet å snurre. Jeg kommer nok ikke til å ta livet mitt, men jeg har ingen glede av det livet jeg har. Måtte bare få luftet tankene litt, har tenkt mye på dette i det siste.

Hei!

Det kan ikke være lett å ha det slik du beskriver din tilstand nå.
Vi vil oppfordre deg til å kontakte oss, enten på Hjelpetelefonen 116123, chat tjeneste, eller skrive inn til sidetmedord.no.
En av våre veiledere vil gjerne snakke med deg. Lykke til!

Vennlig hilsen admin

Jeg vil bare si at du ikke er alene om å føle det sånn. Jeg har det ofte slik, det kommer periodevis..
Jeg tror nok det er best at du prater med noen om hvordan du har det! Prøv å ikke vær redd for å være til bry, for det er du ikke <3