Jeg er så fortvilet, jeg har vært så jævlig deprimert i et par år nå, og føler meg verdiløs og tenker at nesten ingen liker meg. Utrolig nok, med all denne selv destruerende tankegangen har jeg et snitt på rundt 5.2 på VGS. Jeg vil prøve å få et snitt på 5.5 neste år for å komme inn på jus, men jeg er så selvdesruerende at jeg nesten ikke gidder å prøve å jobbe, vil nesten bare droppe ut og forsvinne.
jeg skjønner ikke hvordan jeg har fått til et såpass bra snitt, det er forbi min forståelse, ettersom jeg har vanskelig for å i det hele tatt jobbe med skolen.

Om jeg får 5.5 i snitt og kommer inn på jus, vet jeg ikke om jeg har motivasjonen for å gidde å jobbe. Jeg vil jo egentlig bare forsvinne. Vil egentlig verken studere eller noe, er så møkka lei

Vel virker bare at du er lei skole. Dra ut på et eventyr opplev verden. Ta deg en pause. Gjør ting du liker. Etter 1 mnd eller 2 kommer du kanskje tilbake med ny giv

Hva er det du egentlig vil? Er jus noe du egentlig VIL jobbe med, eller velger du bare det fordi det kanskje gir mye status? Tror ikke du egentlig bare vil forsvinne, men det er en skygge som skygger over situasjonen du er i. Kanskje du vil forsvinne med å studere jus og begynne å jobbe med det

Et folkehøgskoleår kan hjelpe og få mer klarhet i ting og på hva du vil.

Jeg har gått folkehøgskole selv, men det hjalp ikke meg selv så mye. Men jeg har noen andre vansker og jeg gikk tilrettelagt, men vet at folkehøgskole det hjelper mange så vil virkelig anbefale det. I det minste, om det ikke hjelper med å få klarhet i yrkes og utdanningsvalg, så gir det året deg i det minste et pusterom hvor du får tid til å lære deg selv å kjenne uten karakterpress og alt det som hører med. :)