Jeg ble ufør i 2017 og årene før det var jeg på AAP mens jeg prøvde å få meg jobb men fikk en diagnose som gjorde at jeg ble ufør.

Jeg har stort sett sitti aleine de siste 6 årene ikke noe sosialt liv, ikke noe nærhet til noen, og tenker på at det er fem år til jeg er 40 og har ingenting i livet mitt som er bra.

Mine beste år er forbi har ikke hatt en kjæreste siden jeg var i 20 årene og jeg ødelag det pga av min usikkerhet min feil ikke hennes klandrer ikke henne i det hele tatt.

Jeg har ingenting ting i livet mitt som er verdt noe ingen famile, ingen venner, ingen å prate med jeg bor på ett lite sted der det er lange avstander til alt.

Har ingen mulighet for å flytte siden jeg ikke har råd eller noe å flytte til.


Dagene går i ett og jeg er så trist hele tiden våkner opp alene lager meg mat og kaffe blitt ren rutine nå går meg en tur i ny og ne men hjelper ikke noe på depresjonen.

Går til psykologen men tilbudet her oppe er elendig og føler at det ikke hjelper noe særlig.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre har det bare vondt hele tiden, kun negative tanker hele tiden og ingenting hjelper.

Sliter med å få sove og har mareritt som jeg ikke kan huske noe om bråvåkner i kaldsvette noen ganger.

Jeg vil bare at det skal ta slutt så lei av å holde ut bare en dag til for mer av dette, ikke gjør noe dumt sa psykologen ja har hatt selvmordstanker men er for redd til å gjennomføre det.

Men samtidig så er jeg lei av å ha det vondt hele tiden er kun ett mørke og sånn har det vært i 6 år nå klarer ikke mer snart.

Hva pokker er poenget....

Er ikke psykolog dude - men vil du prate dritt om livet å shit, skriv til meg - alltids godt med en prat :-)

Huff, så leit å høre at du har det vondt hele tiden. Jeg vil bare starte med å si at det er tøft av deg å være åpen om det. Det kan være godt å "lette på trykket" og dele følelser med andre.
Du sier at du sliter med å få sove, har mareritt og bråvåkner i kaldsvette noen ganger. Har du snakket med fastlegen din om det? Får du medisiner for depresjonen? Noen ganger kan det være nødvendig å gå på medisiner for å klare å "ta tak" i depresjonen.

Hold ut livet! Det kan ta tid før depresjonen går over, men det finnes håp! Klem

Jeg får ikke hjelp har gått så langt som å be om en henvisning til psykologen men hadde dårlige erfaringer med psyken her oppe og fikk beskjed om jeg får ikke time før den 19 april.

Det var en stund til, ja... du kan eventuelt kontakte akutteam i mellomtiden? De kan møte hos deg for samtale eller du kan reise til DPS for å snakke med dem der.

Hei, jeg er ny her og den første posten jeg leser, «ensommann». Det høres veldig tungt ut for deg spesielt med tilbudene som ikke er tilstede eller familie og venner. Jeg kan gjerne prate med deg om du vil. Høres ut som vi er på samme alder. Jeg sliter med en depresjon selv, men klarer fint å stille opp for andre i de gode dagene mine. Litt usikker på hvordan dette fungerer. Om du vil kan du skrive til meg. Ensomhet er helt forferdelig og når man sitter med alt av vonde tanker alene uten å få det ventilert så detter man bare i en mørkere spiral. Jeg ønsker å hjelpe med en prat om du vil.

Hilsen Helsinki