Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ingen fremtid

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ingen fremtid

nov 2 2022 - 05:43
Gir mer mening for hver dag som går at jeg ikke har eller aldri kommer til å ha noen plass i dette samfunnet. Håp hadde jeg for noen år siden men tiden flyr og er ikke mange år igjen til 30.

Ser ikke poenget med å prøve å bli del av et samfunn som har behandlet meg som dritt siden jeg var barn mens de personene i dag lever flotte liv med jobb, hus, partner etc, fin belønning for å behandle andre som søppel, men livet er jo så klart ikke rettferdig.

Har vært til psykolog gjentatte ganger (noen år siden) så ber ikke om hjelp eller oppløftende ord, føler bare noen ganger for å skrive om tankene mine en plass siden jeg ikke akkurat har noen i livet mitt å snakke med.
Avatar

Re: Ingen fremtid

nov 2 2022 - 08:49
Hei.

Vet du skriver at du ikke vil ha noen oppløftende ord, men jeg vil likevel si at det finnes mange folk i samfunnet som ikke behandler folk dritt. Håper du etterhvert finner noen av dem.
Avatar

Re: Ingen fremtid

nov 3 2022 - 02:47
Brukte også å tenke på den måten.
Prøv å ikke se på samfunnet som et sted hvor alle de folka du hater koser seg, se på det fra et mer egoistisk perspektiv..
Samfunnet er et sted du kan forbedre ditt eget liv og ha egne positive opplevelser, som har ingenting med de folka å gjøre.
Livet ditt er for deg, drit I de andre.

Du trenger heller aldri å bli et fullverdig medlem av samfunnet hvis du ikke vill, du kan bare plukke ut de bitene du liker og ignorere resten :)
Avatar

TIl Sarpsmann Og alle andre som skulle være interessert :)

nov 5 2022 - 12:38
Jeg liker veldig godt det du har skrevet, veldig fint, og ord som er veldig gode for oss ALLE hvis vi greier å tenke. Det er nok av folk som til synelatende er velfungerende og har en "vanlig" plass i samfunnet, som også stresser med dette og er redd for å ikke passe inn, eller være gode nok eller ikke gjøre nok, eller alt det negative en kan greie å tenke om seg selv.

For meg er samfunnet et sted med alle mulige forskjellige folk, og jeg syns det er utrolig spennende å bli kjent med forskjellige, fordi det finnes så mange spennende mennesker og at det er spennende å høre om alle sine liv. Det betyr ikke at jeg vil være venner med alle, eller at jeg liker alle. Men jeg har lært meg at jeg kan velge selv hvilke folk jeg vil bruke tid på eller ikke, og hvor mye. Og jeg øver meg på at det ikke skal være andre folk som skal bestemme hva jeg skal gjøre eller tenke om meg selv, eller at redselen for hva de skal tenke eller mene skal begrense meg på en eller annen måte. Det gjør livet mitt så uendelig mye bedre. Jeg hørte også i dag Galvan Mehidi si på Lørdagsrådet (på P3) at han har kastet bort tid på å irritere seg over andre folk, at han rett og slett påførte seg selv smerte ved å gjøre det, og det var så fint å høre noen si, for det er så sant. Han sa også at han brukte to år på å forandre på tankegangen sin og forstå dette, og det er viktig å legge til, for det er ikke lett å forandre på slikt eller innse at en har gjort seg selv vondt. Det er noe av det jeg selv har syns var aller vanskeligst å godta eller innse. Men jeg vet også bakgrunnen for at jeg har gjort det og har forståelse for den jeg har vært. Og jeg vet nå at det ville bare gjøre meg selv enda mer vondt, hvis jeg var sint på meg selv for å ha gjort meg vondt - og at det er så mye bedre å se hva jeg nå kan gjøre for å gjøre meg selv godt. Og så gradvis, steg for steg, skjønne hva som gjør meg godt istedenfor vondt, og gjøre det.

En må også lære å være snill mot seg selv, og da hjelper det så veldig godt (det gjorde meg iallfall det) å vite hvorfor jeg hadde vært slik jeg hadde vært (at det var det jeg hadde lært - å sette meg selv og mine behov til side for andre).

I går var jeg med noen folk, og et par av dem er veldig gode venner. Det interessante var å høre om da før de ble venner, hvordan hun ene hadde følt seg utenfor og observert de andre som hang sammen, og til slutt hadde turt å spørre om hun kunne bli med dem på det de skulle. Og den erkjennelsen av at det like gjerne hadde blitt slik at de ikke hadde blitt kjent og blitt venner, når de nå er så veldig gode venner, får meg til å se hvor tilfeldig alt er, og at hvis man ikke er åpen for å bli kjent med nye folk, kan gå glipp av de beste vennskapene eller de beste relasjonene til andre mennesker.
Avatar

Re: TIl Sarpsmann

nov 5 2022 - 23:37
Takk, jeg trenger selv å høre etter mitt eget råd, det er ikke alltid lett.
Å gi opp er alltid lettere en å fortsette.
Det har vært mange ganger at jeg har prøvd noe I livet, feila, og ville gitt opp for godt etterpå,
men det har absolutt vært verdt det å fortsette å prøve.
Er også lett å la andre folk ødelegge for seg, når man egentlig kan bare ignorere de eller kutte de ut av livet sitt.

Enig I det du sier.

Livet er som en pose twist egentlig, man må bare verne om sine favorittbiter
Avatar

Svar til Sarpsmann

nov 6 2022 - 12:59
Jeg liker veldig godt det siste du skrev om at livet er som en pose twist, og en må verne om sine favorittbiter :)

Vi kan alle føle for å gi opp eller ikke orke å ta opp kampen. Det kan føles for overveldende eller at vi ikke aner om det faktisk vil gå eller hva som vil skje. Men det som iallfall hjelper meg, er å feire hver minste seier, og være takknemlig for alle små og store ting jeg greier eller gjør, som jeg tidligere ikke har greid eller ikke ha gjort. Og ikke tenke på alt jeg ikke får til eller ikke gjør - for da kan man holde på i det uendelige med å trekke seg selv ned.

Jeg kan bli fyllt av så mye glede og takknemlighet over hva jeg faktisk har fått til her i livet, når jeg tenker på utgangspunktet jeg hadde og hvordan ting har vært. Det er selvsagt ikke alltid jeg føler det slik, at andre ganger er det tungt å tenke på at jeg har måtte kjempe og jobbe så hardt, og at jeg ikke har fått det livet jeg eller kunne ha hatt, og å tenke på alt jeg har gått glipp av. Men det gjør ting ikke bedre nå. Jeg kan ikke forandre på hvordan det har vært, bare glede meg over alt jeg greier å gjøre annerledes nå.
Til forsiden