Jeg føler jeg ikke har noen følelser igjen. Jeg vet ikke hva jeg vil. Hadde gjort alt bare for å følt meg helt jævlig og trist, men så er jeg ikke det. Føles som jeg mer har gitt opp og bare venter på døden selv til å komme å hente meg...

Vet egentig ikke hva å gjøre mer. Har noen hobbyer og prøver å holde på det, selv om ender ofte opp med å prokrastinere.

Er livet ment å gjøre noe?
Når jeg ser film , kan jeg leve meg så inni filmen og da er det jo bra.

Er det ikke helt greit å bare se film og serier hele livet? Eller må alle være de som gjør så mye?

Høres ut som vi er samme art. Du skylder ikke verden noe som helst. bare få det du kan ut av livet.

Det virker egentlig motsatt når jeg leser ditt innlegg.
At du er mer våken/opplyst og har funnet selvbevissthet over det som faktisk er normalt.
Verden består jo i hovedsak av menneskeskapt svada, så nei du trenger ikke gjøre mye....
Men du må innfinne deg i at du ligger over vanlig tankegang og forsøke se på alt litt annerledes.
Sansene dine reagerer ulikt majoriteten. Du er unik på en positiv måte.
Hvis følelsene dine «flyr igjennom taket» når du ser en serie med noe du setter pris på, så er det garantert noe der... klarer du finne ut hva?

Ønsker deg alt godt.
Ps. Flere av de største igjennom tidene feks N.Tesla passet ikke inni en vanlig veden fordi de så alt annerledes.

Det er ikke alltid jeg finner film eller serier å se på,men mellom de lange periodene kunne det jo vært fint å ha noe annet som variasjon for det blir fort litt ensformig med bare film og serier og jeg tenker noen ganger på hvordan det vil bli om 10-20 år fortsatt i samme stil som nå.

Har levd omtrent som dette isolerte livet nesten siden 2010 som allerede er 10 år, eller det ble gradvis mer isolert etter det.

Du har sikkert rett,sagapark. Det er jo noen følelser der når jeg ser film. Tror det er fordi film gir følelse at det skjer noe,det gir spenning i hverdagen.

hva
du
velger
gjøre
med
ditt
liv
er
100 %
ditt
valg