Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Indre krig..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Indre krig..

des 18 2019 - 15:09
Hei...
Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, men tenkte å skrive litt..
Nå har jeg gått i behandling hos dps i 4,5 mnd, og det er veldig vanskelig. Etter 3 mnd så var utredningen ferdig og jeg endte opp med 5 (6) diagnoser. Følelsene jeg ble sittende igjen med etter at jeg fikk diagnosene var både positiv og negativ, men det var mest negativt. Jeg har begynt og forstå hvor mye av mine problemer som styrer livet mitt og at bak alle diagnosene mine så er jeg usikker på hvem jeg er. Og for å være ærlig, det føles jævlig.

I juni i år ble jeg veldig dårlig, dette var den perioden jeg sto helt uten hjelp. Jeg hadde begynt på angst og depresjonsmedisiner men bivirkningene jeg fikk var selvmordstanker. De ble så sterke at jeg tilslutt hadde laget en plan om både når, hvor og hvordan. Fastlegen tok dette alvorlig så jeg måtte bråslutte på medisinene. Ting ble aldri bedre enn det det var i juni men jeg prøver hardt å snu dagene mine men jeg fortsetter også å dra meg selv ned. Og nå står jeg her, ser datoen for når jeg skulle bli borte nærme seg, og selv om jeg ikke ønsker å dø så kjenner jeg på ett enormt press. Akkurat som at dette er en viktig ting jeg må i min pliktoppfyllende verden. Jeg er redd for at jeg skal gjøre noe dumt da jeg takler press/stress ekstremt dårlig. Jeg er også redd for følelsen jeg skal ha i ettertid hvis jeg blir med inn i 2020, at jeg blir for skuffet for at jeg ikke klarer dette heller.
Jeg har ikke vært ærlig med psykologen om dette da jeg er redd... redd for det jeg ikke kjenner til, redd for reaksjoner, og denne verden.

Vel.. hva jeg ønsker med alt dette, det vet jeg ikke. Føler jeg trenger noen eller gode ord for at jeg skal tørre å åpne meg for psykologen i morgen.. for det eneste jeg kjenner på nå er at jeg er livredd for å si noe som helst..
Avatar

Hei

des 18 2019 - 23:23
Begynte å lure på hvor det ble av deg.jeg er glad du får hjelp og nå er du ihvertfall blitt utredet og vet mer om hva din problematikk går ut på.Det er trist at du har det slik og jeg kunne skrevet mye her men altså det er vanskelig å åpne seg opp for psykologen.Det tok meg lang tid flere år og fortsatt er mange mange ting vanskelig å prate om.mitt råd er fortsatt til deg å skrive alt på papir og legge det der.Skriv ett langt brev med ting du tenker bærer på og legg det der så psykologen kan lese det eventuelt når du drar el når du sitter der.jeg har time hos psykologen min i morgen også og det blir tøft da han har ferie etter torsdag så time etter i morgen blir i januar og det å holde ut til januar det er veldig veldig tøft.Har faktisk tenkt på deg hvordan det går med deg.og syns ihvertfall det er bra at du går på dps og mitt råd er jo at du skriver brev.Jeg vet godt hvor vanskelig det er å åpne seg for en behandler.jeg har hatt de problemene med flere behandlere at det med tillit er så tøft men han jeg har nå er jeg så fornøyd med.Jeg ønsker virkelig at det går bra med deg og at du tør etterhvert å prate med psykologen og det at du er utredet er jo bra for da forstår du ting bedre etterhvert hvorfor ting er som de er.
Avatar

Re: Indre krig..

des 18 2019 - 23:44
Hei, det høres ut som du har det veldig vanskelig nå og en indre dialog som trekker deg begge veier; skal du si noe til psykologen eller ikke. Min erfaring er at man ikke får noe særlig konstruktivt ut av slike indre dialoger og de trekker deg egentlig bare nedover i «gjørma». Mitt råd er å ta opp det du har skrevet her med psykologen i morgen. På den måten kan du få noen input på tankene dine. Selv om det kan være vanskelig å åpne seg, så er jo psykologen der for å hjelpe deg, og ved å være åpen om det du sliter med så kan du komme deg litt videre. Min erfaring er at det gjør ting litt lettere når man har åpnet seg, en blir ikke sittende med alt alene. Lykke til i morgen!
Avatar

Re: Indre krig..

des 30 2019 - 02:10
Takk for gode ord!
Jeg prøvde, men jeg fikk ikke sakt alt.. det eneste jeg fikk spurt om var ett ønske om en kriseplan.. Vi ble ikke ferdig så jeg står uten.. Jeg prøver å holde meg i kinnet men det er veldig vanskelig :( er bare så lei av å være meg..
Til forsiden