Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte.... Hele sommerferien og tiden etterpå frem til nå her jeg ikke klart å føle meg lykkelig. Det er få stunder innimellom hvor jeg ler og smiler, men det er oftere at jeg er trist. Jeg gråter og gråter nesten hver dag, og aner ikke hvorfor. Det skjer bare. Jeg begynte å røyke. Det ble en form for "terapi", for når jeg røykte følte jeg ikke den store klumpen inni meg, jeg følte på nikotinsjokket og svimmelheten, og elsket det.
Jeg har aldri vært hos legen som jeg kan huske. Jeg har vært hos helsesøster, men bare for å ta p-stav eller vært med venninner. Men nå som dette har pågått i så lang tid, lurer jeg på hva som er galt med meg? En del av meg sier at jeg er deprimert, mens en annen del av meg sier at det er helt normalt. Har lest masse om det på nettet, men finner ikke ut av noe annet enn at men burde søke lege. Men det er akkurat det. Jeg tør ikke dra til legen, eller snakke med noen i det hele tatt. Jeg tenker bare hva skal jeg si? hvordan skal jeg si det? hvordan skal jeg starte? Hva kommer h*n til å si?
Så, hva skal jeg gjørde? noen som har opplevd det samme?

Hei! Har desverre ikke opplevd det samme, men kan kjenn meg litt igjen i det du skriver.
Husk at den du tar kontakt med eks. helsesøster fører samtalen. Kanskje spør h*n om hvorfor du har kommet og da trenger du ikke å si alt. Kanskje det holder med å si «Jeg har det vanskelig og trenger noen å snakke med» hvis du finner et telefon nummer kan du skrive det ned der og avtale et tidspunkt:)

Stor klem til deg!

Jeg har opplevd det samme. Da jeg fikk selvmordstanker, så skjønte jeg st jeg trengte hjelp. Prøvde desperat på en legetime, men kom aldri helt til poenget, så jeg gav opp. Min samboer nærmest tvang meg til å prøve igjen, han snakket for det meste for meg hele timen. Så mitt råd til deg er å enten ta med deg noen du stoler på, eller skrive ned det du føler, og vise det til legen/helsesøster. De godtar dette, det har jeg gjort mye i min behandling videre, både til psykologer og leger. Det blir bare værre om du går ubehandlet, så vær så snill, søk hjelp før det går for langt!

Hei, en måte å møte legen på kan være med ett ark der du har skrevet dine tanker på på forhånd og si at det er veldig tungt for deg å snakke om det. Uansett bør du søke hjelp og hvertfall se hvordan behandling, eventuelt medisin funker for deg. Personlig vil jeg anbefale behandling foran medisin men kanskje begge. Lite fan av at personer skal rett på cypralex uten noen å snakke med. Lykke til og håper at du finner en vei ut.

Det er mange som har problemer med å snakke om hva som plager deg
Hvis du vil skaffe deg kan du enten gå gjennom legen din eller kontakte en privat psykolog

Tips å være kreativ kan være en god terapi form for mange

For meg høres det ut som, du er på vei inn i en «god gammeldags depresjon» og det skal du ikke ta lett på. Mislik det eller ei, du må gå og snakke med en lege. Skrive ned det du lurer på som andre også foreslår og ikke minst, ikke glem å nevn, at du har P-stav. P-stav er jo hormoner. Lykke til.