Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvorfor skal vi gå rundt å være deppa og ha angst?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvorfor skal vi gå rundt å være deppa og ha angst?

okt 11 2015 - 22:04
Jeg merker meg at de fleste jeg kommer i kontakt med, som har angst og/el depresjon, ikke er dårlige mennesker.
Et fellestrekk er derimot at de er følelsesmennesker og har sterke reaksjoner på mye av det vonde som skjer i den verdenen vi lever i.

Jeg har selv slitt kraftig med depresjon og angst, gjør det vel til dels enda. Eneste grunn til at jeg har mindre av det nå, er at jeg har tatt radikale valg i livet mitt og endret på mange ting. Det har dessverre medført at jeg ikke er den jenta jeg engang var, utad ser jeg ikke like vellykket, sosial og atttraktiv ut lenger.
Jeg har senket kravene til meg selv, og skrenket inn på de "godene" jeg hadde, som egentlig ikke var noen goder for meg.
Jeg ble sliten og trist av å forsøke å leve opp til forventninger dag inn og dag ut. Jeg var jo aldri lykkelig, det var jo aldri godt nok.

Jeg har innsett , gjennom utrolig mye refleksjon og analyse, at det meste er oppskrytt. Man trenger egentlig ikke strebe så voldsomt i dette livet, for vi vil alle møte våre sorger og tunge stunder uansett.
Ingen er fritatt.

Men at mennesker skal sitte og være redd, mens dem sitter i stua si. Grue seg til å bevege seg ut i verden. Føle seg verdiløse. Føle at verden rakner, når de egentlig er flotte mennesker, det har jeg fått nok av.
Hvorfor er det slik? Hvorfor blir det flere og flere som sliter med psyken og tankene sine?
Hvem skaper denne økningen i befolkningen?
Hva slags vibber er det vi lever med, siden helt oppegående og ressurssterke mennesker ender opp med slike vonde tanker?

Jeg spør meg om dette hver dag. Jeg har fått avdekket mange ansikter, som har det som meg. De fleste er flotte og gode mennesker, som aldri burde følt et snev av slike tanker.

Jeg er så lei av det.
Avatar

Godt sagt!

okt 12 2015 - 00:30
:)
Avatar

Så enig!

nov 4 2015 - 14:02
Er så enig i det du skriver, og tenker mye på det samme. Hvorfor har mange av oss det slik, og hvorfor klarer vi ikke å snu på det når vi egentlig vet at disse forventingene ikke gjør oss godt?
Jeg ser du skriver at du har klart endre på dine tanker, og også har klart å endre dine forventinger og ting i livet. Jeg har så mange ganger tenkt at når gjør jeg det samme, for jeg vet jo at alt jeg prøver å være ikke er godt for verken meg eller de rundt meg. Men likevel så sliter jeg med å finne de riktige prioriteringene i livet, og godta at jeg ikke kan gjøre alle fornøyde. Hvordan klarte du til slutt å snu dette, og finne ut hva dine ønsker å verdier i livet er (ikke det andre ønsker for deg)?. Det tapper så mye krefter å gå å tenke og kverne på alt og alle. Resultatet blir jo bare at jeg får gjort enda mindre, og hvertfall ikke det jeg syns er kjekt. Og til slutt føler jeg av og til at jeg har helt glemt hva jeg virkelig syns er kjekt, hva er det jeg liker å gjøre som gir meg energi og ikke bare tapper meg.
Hadde vært veldig interresant å høre hvordan du tok valgene dine, og hvordan du nå lever og ser på livet til forskjell fra tidligere.
Avatar

Å gå rundt og være deppa og ha angst

nov 7 2015 - 10:34
Her var det mye å nikke anerkjennende til. Her er mine erfaringer om det jeg opplever at du beskriver.

Av og til kan jeg ta jeg meg selv i å tenke at ok, nå har jeg det vel ikke så aller verst, dette kan jeg leve med. Men så sammenligner jeg meg selv med andre og hva de har oppnådd og hvor interessante de er og hvor mange de kjenner, og så føler jeg at dette holder ikke, jeg er egentlig ganske mislykket og strengt tatt nokså latterlig.

Så blir det en runddans i hodet med desperat å prøve å pønske ut hva jeg kan gjøre med det - hva skal jeg gå inn for å lære meg, hva bør jeg lese, se, gjøre og satse på å få til for å bli en person som har noe å fare med og som folk kan ha noen interesse av, annet enn bare som noen å le av (som jeg innbiller meg at de gjør, men som de egentlig neppe gjør).

Og denne runddansen ender da så å si alltid med at jeg ikke klarer å bestemme meg for noe som helst, og at jeg synker ned i mer apati, tungsinn og selvforakt. Og sånn går no dagan. Og for den del åran. Og det blir ikke noe lettere med erkjennelsen av at man stadig blir eldre heller. Det der med at selvtillit kommer med årene har i hvert fall ikke jeg merket noe til.

Jeg skulle også gjerne hørt litt mer om hvordan trådstarteren her har jobbet med seg selv for å få snu på ting, og veldig gjerne fra andre også som har fått det til.
Avatar

Re: Hvorfor skal vi gå rundt å være deppa og ha angst?

nov 23 2015 - 00:41
Fordi frykt holder befolkningen i sjakk
Avatar

...

des 16 2015 - 20:37
mange som har emosjonell personlighetsfortyrrelse....
Til forsiden