Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvorfor måtte jeg bli meg

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvorfor måtte jeg bli meg

nov 18 2016 - 14:13
Jeg er så sliten av å være meg. Jeg tror ikke jeg klarer meg alene, har aldri vært en slik person. Jeg har alltid tenkt at jeg er psykisk sterk, men slik som jeg er nå føler jeg meg helt motsatt. Jeg liker ikke hvordan jeg tenker, jeg liker ikke hvordan jeg er. Jeg liker ikke meg. Hvordan kan andre like meg, når jeg ikke liker meg selv? Liker de meg egentlig?

Ting bedrer seg ikke med tiden. Jeg er fortsatt meg, jeg er fortsatt den personen jeg ikke vil være. Jeg har ikke lyst til å leve et helt liv som meg. Ikke med denne kroppen, ikke med dette ansiktet, ikke som denne personen. For hver dag som går ønsker jeg mer og mer å være en person jeg ikke er, som jeg ikke kan bli. Jeg klarer ikke å godta det at jeg er den jeg er og at ingenting kan forandre på det.

Mange dypere og mørkere tanker. Første gang jeg "sier" litt om det til noen, vet ikke om det hjelper. Er vel verdt en sjanse.
Avatar

Hei

nov 18 2016 - 20:42
Vet ikke om jeg har så mange trøstende ord. Jeg syns det er vanskelig å si det rette. Men jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver akkurat nå. Og så vet jeg at jeg får bedre perioder etterhvert, der det er OK å være meg. Så jeg bare klamrer meg fast...

Hold ut. Klem
Avatar

Hei

nov 19 2016 - 14:26
Du skriver at du ikke liker ansiktet ditt og ikke kroppen din. Er det mer du ikke liker?Utseende får en ikke gjort så mye med, men holdningen kan en gjøre noe med. Du må komme igang med prosessen med å like dg selv. Jeg har begynt! Stå på!
Avatar

Til Bøøøøøøø

nov 20 2016 - 18:32
Svært lite jeg liker med meg selv, av både utvendig og innvendig. Jeg føler jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke har noen innvirkning på noe eller noen. At det jeg sier er ikke så mye vits i å høre på. At det jeg gjør ikke er noe interessant. At jeg er ikke en person som er verdt å bruke sin tid på. At man ikke får noe utbytte av å tilbringe tid med meg.

Jeg føler meg isolert i min egen kropp. Jeg føler meg ubekvem i min egen kropp, jeg liker ikke selve kroppen og jeg liker heller ikke det innvendig.
Avatar

hei

nov 20 2016 - 20:08
kjenner meg så godt igjen i det du skriver at eg kunne nesten ha skrevet det sjøl.. håper du vil bli venn med meg så kan vi snakke litt om de tinga vi har til felles
Avatar

Hei

nov 26 2016 - 23:52
Godt å se at du har funnet en som vet akkurat hvordan du har det. Vet litt selv også. Viktig å begynne nå med å bli glad i deg selv. Jeg har kommet igang. Og det er opp og nedturer.
Hvorfor føler du at du ikke er verdt noe? Ja hvordan vet du at du ikke har innvirkning på noen? Her må man jo også yte litt selv også. Men viktig å begynne i det små. Det vil heller ikke bli bra med en gang. Viktig å huske at alle mennesker har opp, middels og nedturer. Det må en huske på at en aldri vil unngå (da er du ikke et menneske). Hvordan føler du deg isolert i din egen kropp?
Du må selvfølgelig ikke svare, men tenk litt på det og svar for deg selv så konkret du kan. Først da kan du begynne å angripe mer håndterlige problemer. Jobbe med seg selv er så inderlig viktig.
Klem
Til forsiden