Jeg har gjørt alle rundt meg glad. Jeg ga de mine beste. Jeg støtte mine familie og alle rundt meg alt best jeg kan. Men ingen klarte å se på meg. Hvordan jeg har det vanskelig, hvordan jeg trenger enn person til å gi hånd til meg og si at jeg er her for deg. Ørker ikke mer!

Hei du, kjære deg!

Skjønnar at dette er veldig tøft for deg, at du gir og gir og ikkje får noko tilbake! Det er urettferdig og du blir sliten!
Dessverre så er ikkje alle folk like bevisst. Dei tar kanskje det dei får og så er dei vant til det.

Dersom du gir og gir har nok du ei rolle der dei andre ikkje ser at du og treng noke.

Eg tenker at for å få noke igjen så må folk inni mellom lærast opp på ein måte. Nokon må rett og slett få beskjed om at du treng dei! Du må kanskje til og med snakke med dei om dette.

Det kan iblandt vere smart å prøve å gi mindre til og med! For då vil sannsynligvis dei andre våkne av seg sjøl!

Du er sannsynligvis ei svært pliktoppfyllande og flott jente, og så føler du at du ikkje blir sett og verdsett! Men du har så mykje.
Då er det lett å tenke at ein må gi meir, men eg vil råde deg til å heller prøve å gjere det motsatte, for det trur eg kan fungere!

Du har altså funnet ut at andre ikke nødvendigvis ser deg selv om du investerer mye i å se dem. Tror du det er mulig å endre på skjevheten, å finne en bedre balanse mellom forventning og investering?