Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvordan se lysere på det?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvordan se lysere på det?

aug 29 2016 - 23:38
Hei.

Vet egentlig ikke hvorfor jeg velger å skrive her!
Søker jeg oppmerksomheten eller er det fordi jeg skjønner at jeg kanskje trenger hjelp?

Problemet mitt er at ved motgang så ser plutselig alt veldig svart ut. Ting som har skjedd for flere år siden blir med på den tunge lasten og skuldrene blir tyngre og tyngre for hver gang jeg får en kjedelig periode.
Det ble nylig slutt mellom meg og kjæresten og nå føler jeg at jeg ikke lenger klarer å holde meg oppe ettersom jeg drar med meg alt annet inn i denne sorgen.
Har googlet måter å ende livet på, men tror aldri jeg ville gjort noe så dumt, men hvorfor er jeg nysgjerrig på det? Er det oppmerksomheten jeg søker? Vil jeg at folk skal se at jeg har det tungt?
Noen dager er lysere enn andre, men på de tyngste nå så må jeg innrømme at jeg ikke en gang kan se lyset i enden av tunellen.

Har venner som alltid er der for meg og som jeg kan prate med, men når kveldene kommer, mørket senker seg og jeg blir alene så kommer alle vonde tanker tilbake. Nå spesielt med tanker om eks-kjæresten.

Noen som har tips for å komme seg ut av den depresjonen jeg føler jeg ikke kommer meg ut av lenger?

Alt av tips er til hjelp.

Takk
Avatar

Re: Hvordan se lysere på det?

sep 1 2016 - 02:04
Litt rart at du ikke har fått noen tips når du spør så pent.
Mulig fordi det kan virke litt trivielt å ramse opp de åpenbare tingene, som mosjon, hobby, stelle pent med seg sjøl, naturopplevelser, sunt kosthold, yoga, lære seg noe nytt, osv osv...
Alle er så forskjellige dessuten. Det som virker på deg, virker ikke nødvendigvis på meg.
Har du en alvorlig depresjon, eller har du bare kjærlighetssorg? Det som er sikkert er at hvis man allerede har en depresjon, kan en kjærlighetssorg bli veldig tung å komme over. Men de fleste som ikke er deprimerte fra før av, kommer seg videre med tid og stunder. (sjøl brukte jeg uhyggelig lang tid på å komme over min første kjærlighet, og han var ikke en gang noe å spare på..)

Oj, nå leste jeg igjennom innlegget ditt en gang til, og da så jeg at du nevner å "ende livet sitt". De tankene håper jeg du slår fra deg så fort som mulig. Ingen ex-kjæreste og ingen tidligere traumer er verdt det.
Avatar

Hei. Skal vi drle og prøve å hjelpe hverandre?

sep 15 2016 - 21:38
Her er min situasjon

Nå sier ikke jeg at jeg er langtkommet deprimert, men litt tung til sinns.

Jeg ble ferdig med utdanningen i juni 2015 og ville bo med samboeren min selvom jeg ikke fikk jobb i den byen jeg studerte. Jeg tok strøjobber og nå i vår begynte jeg å bli litt tung til sinns. Våren 2016 var preget av avslag på søknader og opplevelse av manglende tilhørighet. Samboeren min ble svært opptatt av jobben og jeg begynte å gjøre det mindre bra på diverse fritidsaktiviteter og jobber.

Nå flyttet jeg altså hjem til foreldrene mine. Det har vært i tankene mine at jeg alltid kan dra dit om det skulle bli slutt mellom meg og samboeren min eller en liten krise som dette skulle komme.

Tidliggere hadde jeg to steder å dra. Hjem og til en familie/slektninger mine. Et familiemedlem klinte med søsteren min da ho var ung, dette kom frem for tre år siden. Det kom også frem at han har tatt på henne nå og da, men at ikke ho turte si det til noen. Jeg har konfrontert han med hans oppførsel, men nå kan jeg altså ikke bo der mer. Kan jo det, men slapper ikke av der.

Så nå er det bare min egen familie jeg kan bo hos. Jeg idylliserte det nok litt. Fint med hage, gamle bekjente, gratis mat og mine kjære foreldre. For to uker siden fikk jeg vite at pappa hadde vært i et forhold med ei dame i to år. I går møttes kjernefamilien og han skulle si det til oss barna. Jeg visste det alt. Det er ikke lett å bo hjemme i Paradise Hotel - familien. Så vil helst ikke bo der slik det er nå.
Avatar

Hei. Skal vi dele og prøve å hjelpe hverandre?

sep 15 2016 - 21:39
Det var det jeg mente
Til forsiden