Eventuelt, hvordan roe ned inntil begjær er roet ned?

Litt for mange fordommer og antagelser, Sindre. Takk for de genuine rådene, men jeg synes ikke de er spesielt gode

"Det er heller ikkje ein menneskerett."

Dette er hørt av andre her. Det er et ubrukelig og usympatisk utsagn. Skal jeg svare tilsvarende til deg eller andre, neste gang dere sliter med noe? Jeg har forøvrig damer

Prøve å distrahere deg selv med andre ting? F.eks. fysisk aktivitet

Greit. Då har eg sletta det eg skreiv ovenfor sidan du syntest det var så nedlatande.

Ok, Sindre. Fair enough

Det er et greit råd det, Nevermore. Gjøres. Nå ser jeg ikke på distraksjon som noe egentlig løsning. Det hjelper litt av tiden.

Skulle akkurat til å si at dette innlegget var mye bedre, Sindre. Helt annen tone. Jaja, slettet. Jeg kan si at jeg er veldig motvillig til å bruke piller. Har prøvd noen antidepressiva. Likevel relevante og greie råd. Kanskje må jeg gå i den retningen en dag

Hei igjen.

Det eg prøvde å sei og grunnen til at eg engasjerar meg for deg er fordi eg kjenner meg igjen i ein del ting.
Det virkar litt som om du stangar hodet i ein vegg gang på gang, og tru meg, eg veit korleis det er. Det er heilt jævlig. Du jobbar kanskje også hardt for å komme deg framover og skulle gjerne ha komme deg på beina, men så er det som om ting står i veien.
Eg skjønnar veldig godt at du er motvillig til å bruke pillar. Det har eg og alltid vore.

Faktisk var det ein som nærmest tvinga meg til å gjere eit forsøk med pillar. No er eg eigentleg letta over det, sidan eg klarte å komme meg ut av eit dårlig mønster, og no har eg bedre mulighet til å på eit vis tenke litt klarare, sjå litt større på ting, og ikkje minst å få roa meg! Dette heng sammen. Eg har på eit vis alltid kanskje gjort "det rette", og har alltid hatt ein ekstrem samvittighet. No har eg og denne samvittigheten, men den er ikkje så sterk at den nærmest ødelegg meg. Eg er eit like godt menneske no som før, men eg slepp å bruke så mykje tid på å bekymre meg.
Eg veit korleis det er å vere urolig og stressa så og sei heile tida, og eg veit også kor viktig det var for meg ein periode å ha fysisk kontakt. Denne kontakten gjorde meg nemlig rolig. Det var som om eg fekk pusta ut. Derfor engasjerer eg meg også for deg, fordi det kan likne på korleis eg har hatt det.

Etter eg begynte på pillane, som begynner å bli ei stund sidan no, så har eg fått det bedre. Ting er ikkje perfekt, og eg er ikkje i jobb eller i noke form for A4 liv, men eg har det bedre og har bedre tru på meg sjøl, og det er jammen verdt det. Eg kan utvikle meg og konsentrere meg, kan velge å fokusere og å lære meg nye ting.
Eg ser no at eg faktisk har noko å komme med, og er mindre sårbar.
Før trudde eg at eg måtte vere perfekt og flink i alt, og det var eit hig etter å oppnå ting. Eg trudde iblandt at eg hadde ingenting.

Eg kom meg ut av den verste depresjonen og angsten, og kunne gradvis begynne å bygge meg opp igjen, og har endå ein lang vei å gå.

Eg trur ikkje du nødvendigvis har hatt det slik som meg, men eg kan tenke meg du kanskje kjenner deg igjen i ein del av det eg har opplevd her.

Når både eg og han overfor har gitt råd om å distrahere deg med andre ting, og du føler at det ikkje fungerar, så tenker eg du kanskje er i ein slags form for depresjon og angst som gjer dette vanskelig. Altså det er sammensatte ting som gjer det vanskelig å kunne fokusere på ting.

Eg tenker at å kunne slappe av hadde gjort ting mykje lettare for deg. Ofte kan dette vere lettare med pillar. Men det er berre det eg har opplevd. Eg trudde ikkje det ville fungere før eg merka det sjøl. Eg meinar og at om ein skulle begynne på pillar som ikkje er bra, så må ein slutte på dei. Verre er det faktisk ikkje.

Eg skriv ikkje dette for å mase, men fordi det ser ut som du er i nød på eit vis. Og ja.. Eg heiar på at du skal få det bedre med deg sjøl.

Hvilke piller snakker vi om? For min del er det mer sånn at jeg vil ikke være avhengig av dem. Basere liv og person på dem. Jeg ser mange rundt meg som bruker piller. Ingen tvil om at de funker

For personlig å oppgi.

Er akkurat samme person. Ved å bruke pillar får ein tilgang til verktøy ein allerede har.

Har hatt perioder uten der eg ikkje merka særlig forskjell, og kjem godt mulig til å slutte på dei ein gang. Trur ikkje alle pillar gjer ein avhengig eller gir bivirkningar.

Ein kan jo slutte ein gang livet er meir stabilt f.eks.

Ein må gjere ting annleis for å komme videre i livet. Kva ville du ha råda ein anna person til å gjere om han hadde det som deg?

Hmmm... et godt spørsmål. Jeg har verdens mørkeste syn på verden, så det er ikke gitt at jeg hadde no svar. Skal vri hodet litt

Det som ser ut til å ha blitt min nåværende visdom er dette: Uansett om det lykkes eller ikke, så trenger et menneske å prøve sitt aller beste. Om det er noe som betyr så mye at det nager hjernen konstant. Jeg har et håp om at aksept kommer når alle steiner er snudd

Det hjelper nok også med vissheten om at en snur alle steiner. Hiver seg ut blant rovdyrene med en ærlig erkjennelse om hva en vil. Ærlig for seg selv i det minste. Prøve å ikke være uærlig med andre, men det er vel uansett en preferanse. Prøve å ikke gå over lik