Jeg har slitt med desperasjon så lenge jeg kan huske. På grunn av stygg stefar og traumer fra jeg var liten så ble jeg veldig inneslutta.
Det er ingen som kjenner til at jeg sliter eller at jeg har slitt i alle år. Jeg klarer ikke å snakke om det.

Har dere noen forslag til hva man kan gjøre for å få det bedre? Veldig sliten nå etter 25 år med dette

Leste først "Why"-innlegget ditt, og så dette.

Jeg tror du må prøve å snakke om det med noen. Feks en psykolog som virker empatisk og tålmodig? Omsorgsfull?

Det tok lang tid før jeg klarte å være åpen med den første psykologen jeg gikk til (7 år siden). Hun gav meg heldigvis ikke opp!

Og litt tilbake til "Why", hvis du har en mur rundt deg (spekulerer bare), der bare en liten del av hvem du er er tilgjengelige for folk på utsiden, så er egen erfaring at da blir det vanskelig å få dype vennskap.

Da jeg begynte i terapi hadde jeg mange bekjentskap gjennom studiet, null venner. Jeg forsto ikke hva som skulle til for å få til den overgangen fra bekjent til venn.

Nå er det tydelig: Jeg turte ikke slippe noen inn.

Har du vurdert å konfrontere din stefar? Konfrontasjon som metode er omdiskutert og mange vil ikke tenke i de baner i det hele tatt, men det kan faktisk fungere veldig bra. Målet er ikke hevn eller straff, men at du fokuserer på din egen prosess med å ta tilbake det som ble tatt fra deg og førte til at du kom i psykisk ubalanse. På denne måten konfronterer du også deg selv og din egen uvilje mot å snakke om det som har skjedd.

Jeg vil anbefale deg alle de flotte kanalene på youotube som : "Therapy in å nutshell", "Crappychildhoddfairy", eventuelt Dr Ramani, "Surviving narcissisme"(hvis han manglet ekte empati og evnen til å reflektere over seg selv, følte seg berettiget til særbehandling enten fordi han følte seg som offer- covert narcissist, eller følte seg bedre enn andre- overt narcissist). Hvis dette høres interessant ut, så kan du sjekke ut det og også andre lignenede kanaler.

Lykke til!