Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hvor lenge skal jeg prøve?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hvor lenge skal jeg prøve?

des 2 2015 - 23:49
Jeg føler at jeg nå for tiden befinner meg i en vanskelig situasjon, som det ikke er mulig å nøste opp i.

Det startet vel allerede på barneskolen. Jeg hadde vansker med å få meg venner, men jeg endte likevel opp med å få være med i en gruppe på skolen, ellers var jeg ganske ensom etter skolen og var aldri med noen utenom skolen. Det hadde seg sånn at jeg håpte at det skulle bli bedre på ungdomsskolen, men slik ble det altså ikke. Nå går jeg på videregående og jeg står fortsatt på det samme stedeet.

Jeg føler at akkurat nå så vil jeg ikke prøve mer. Det har tært så lenge på meg at jeg har rett og slett mista troen og tålmodigheten. De sa at det kommer til å bli bedre på ungdomsskolen, de sa at det kommer til å bli bedre på videregående og nå sier de at det kommer til å bli bedre under studiene.

Det var så mange skoler og linjer å velge mellom da jeg skulle begynne på videregående. Jeg erindrer at jeg valgte først å gå på en skole hvor jeg visste hvem nesten alle var fra før av, men dette var en dum idé. Jeg gikk der bare i noen uker før jeg bestemte jeg for å bytte skole og begynne i en klasse hvor jeg kjente ingen. Dette var dumt også, men her ble jeg altså i to lange år. Jeg kom meg gjennom vg1 og vg2 - studiespesialisering med formgiving.

Til høsten bestemte jeg meg for å prøve å gå i vg3 på en helt ny skole og i en ny klasse, fordi jeg var så lei av å være alene. Dessverre greide jeg ikke å gå der lenger enn 3 dager og bytta tilbake til den gamle klassen. Det var vel da jeg fikk nok. Jeg fylte 18 år i september, nå var jeg blitt det som anses som voksen, men fortsatt alene, ensom og uten én eneste venn.

Det var da jeg virkelig fikk lyst til å ende alt. Jeg var så utrolig lei.

Etter at jeg hadde vært innlagt i tre uker, ble det bestemt av de voksne og jeg at det var best at jeg bare gikk deltid i vg3 og byttet klasse.

Jeg skal ikke si så mye mer nå, men akkurat nå i dag går jeg bare på skolen tre ganger i uka og jeg har bare fellesfagene. Dessverre blir jeg ikke ferdig med videregående sammen med de andre 97'erne i 2016. Jeg føler meg så mislykket og ferdig med alt. Ferdig med livet. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på at det hadde vært best å bare ende det. Jeg gjorde det bra i vg1 og vg2, med et snitt på 5,3 og med et lavt fravær, men det var rett og slett bare på grunn av ensomheten og at jeg ikke har noen venner som skulle ødelegge det. Det plager meg kanskje unødvendig mye, men det er rett og slett fordi det er ikke fagene og selve skolen som jeg sliter med, men med det sosiale, ellers kunne jeg fint greid det.

Annet er at nå må jeg gå til NAV og tigge om penger til livsopphold. Jeg har jo allerede blitt en "naver" jo. Mamma har egentlig ikke råd til å ha meg boende og jeg må derfor betale for min egen mat og diverse..mens jeg venter på at NAV skal behandle søknaden angående klagen til pappa. Jeg har rett på penger fra ham så lenge jeg går på videregående, men det ønsker han ikke å betale.

Saken er rett og slett at jeg tror ikke det blir bedre. Jeg prøver å få meg en jobb slik at jeg slipper å gå til NAV og spørre om penger hele tida samtidig som jeg venter på bidraget fra pappa. Jeg bare tror ikke at jeg kommer til å klare meg her i livet. Det eneste som holder meg gående er Forsvaret. Jeg skal møte opp til sesjon del 2 snart..skal få brev i posten. Kommer jeg ikke inn..er jeg ferdig her.

Folk sier at det blir vanskeligere å få seg venner desto eldre man blir. Dette hjelper ikke akkurat på humøret. Jeg føler at jeg går glipp av livet, gjør ikke annet enn å sitte hjemme eller dra på trening. Bare det å gå gjennom gangene på skolen eller befinne seg på treningssenteret og se folk minner meg bare på hvor mye jeg går glipp av. Hvorfor det har pågått såpass vet jeg ikke, men jeg vet bare at jeg er så ufattelig lei akkurat nå. Jeg skulle bare ønske at jeg hadde noe få venner. Det er blitt så ille at jeg lager min egne "samtaler" i hodet. At jeg snakker med andre og de spør om hvordan jeg har det og greier. Åh. Jeg er bare så lei av livet nå. Beklager



Avatar

Re: Hvor lenge skal jeg prøve?

des 3 2015 - 00:02
Skjønner deg alt for godt! Kjente meg igjen i så og si alt du skrev. Og jeg har lyst å komme med noen magiske ord som skal snu på alt, men det har jeg ikke. Men det jeg kan si er at hvis du står på og klarer videregående, så er høyskole og universitet veldig gode arenaer for å stifte nye bekjentskaper. I stor grad fordi de du studerer med har samme interesse som deg (siden de valgte de fagene). Veldig mange som begynner på universitetet er dessuten uten noe særlig nettverk da en gjerne må flytte langt for å gå på skole.
Det høres ut som at du er ganske dyktig på skolen, men at det sklir litt ut nå på slutten. Sånn var det med meg også. Motivasjonen bare døde helt siste året etter en av de verste psykiske knekkene jeg har hatt.

Men ikke mist håpet! Hold ut bare bittelitt til, så skal du se at ting faller på plass av seg selv til slutt. Trenger du å kaste ball med noen, så send gjerne en melding.
Til forsiden