Hei, jeg er en gutt på 18 år. Og sliter nesten konstant med sjølmordsforsøk og handlinger, samt angst og drepprisjon. Hvordan detta sku skje med en vell så oppegående gutt som har alt på plass i livet vet jeg ikke men jeg har en mistanke, året 2022 i august starter jeg som lærling i anleggs faget, nærmerer bestemt grunnarbeider.

De første ukene i arbeidslivet fra skolebenken gikk veldi bra og alt var suppert.. men så merket jeg at ting ble veldig ensomt, man snakker ikke med klassevennene sine lengre, man jobber, spiser mat og sover, og reapeat. Slik var mine dager i august. Ensomt og trist men ble vandt med det.

Videre hopper jeg mot oktober hvor ting virkeli ble svart. Jeg ble utleid av firmaet jeg var i til ett annet. Og første dag var ikke arbeidsdagene lengre 7-17 men de var nå 6-22-23 i ett skift.. sånn skal det jo ikke væra. Men jeg som ville være en pliktoppfyllende lærling, med bra ståpå vilje og var intressert gjorde alt jeg kunne for å følge med.

Ganske tidlig på merker jeg på at kroppen ikke orker. Kroppen tåler ikke slik type arbeidsmengde. Men jeg pusher hver dag på jobb. Og forresten det var pendling ca 2 timer tur/retur der vi jobbet. Det kom også noen dager hvor heg sovnet i grøfta og fikk bra mengde kjeft for det. Og jeg veit ikke helt hvor men på en fest jeg var på ble jeg introdusert til rus. Ja rus, noe jeg var opplært til å aldri å røre. Fordi jeg har alltids vært snill og hygglig mot alle..

Jeg fortalte til personen som solgte rus at jeg ville finne ut om det var noe rusmiddel som kunne Kvikne kroppen med energi. For jeg var tom for energi hver dag etterjobb. Vedkommende viste meg MDMA i sprøyteform. Noe jeg da valgte å kjøpe, og jeg kjøpte mye og brukte det 5 ganger i uka i små doseringer. Like under en spiseskje. Og i mens jeg jobbet følte jeg ble bedre ved å holde energien ut dagen. Og ting var greit igjen, frem til hode ikke var med.

Hode ble sliten, aldri vært borti rus før, hode orka ikke mer. Jeg fikk panikkangst av pusteproblemer jeg også har, jeg ble forvirra av stemmer rundt meg. Det var og er masse som sier til meg av stemmer at jeg ikke fortjener å leva. Så 26 oktober valgte jeg å prøve mitt første sjølmordsforsøk. Jeg prøvde å kjøre meg ihjæl i en fjellknaus med pickup, og i siste liten når jeg bikker 268kmt (maks farta) så er det noe i hode som mener detta er totalt feil og jeg avbryter. Jeg avbrøyt faktisk. Og ringte 113.

Derifra ble jeg sendt på akutt dps innleggelse i en uke før jeg ble skrevi ut igjen. Og da var det tilbake i arbeid som ingenting hadde hendt.. frem til neste forsøk og samma greia.

23 og 24 desember hadde jeg også ett ønske om å dø. Jeg prøvde samme teknikker men her var det også noe som holdt igjen. Og her hadde jeg også fått kjæreste (som jeg også har enda) jeg avbrøt men turte ikke å ringe. Og ho ringte inn og jeg ble innlagt natt 23 til 24 i Blakstad dps,

Nyttårsaften.. der var jeg på overnatting hos kjæresten og familien hennes, der skulle kjæresten på fest med venninnene noe jeg sa var helt greit da ho heller ikke har mange venner. Og jeg trekker meg gjerne unna folk.. så på nyttårsaften etter å ha spist felles middag velger jeg å kjøre til skogs. Langt unna folk. Uten dekning. Og der gråt jeg, jeg gråt over at jeg enda ikke har klart å fullføre den ene jobben om å ta livet. Jeg prøvde å klatre i høyspent mast men det var for kaldt. Jeg prøvde p gå ut på isen men den var for kjukk. Jeg prøvde å frosne ihjæl men det hadde jeg ikke hode til. Hvor jeg da ble værands i bilen å gråte men jeg ser fyrverkeri i det fjerne.

Og nå i det siste 14. januar føler jeg bare at jeg føkker opp for alle. At alle må væra i konstant beredskap så fort jeg never jeg vil kjøre meg en tur. Jeg merker at kjæresten er lei av tullet mitt. Jeg overtenker alt ho poster på tiktok av hennes tidligere forhold som «i love you» «u Can trust me» etc

Og 15. januar har jeg egt bare veldi lyst å treffe en lastebil eller gå på isen på vei til jobb. Jeg har også alkohol problemer ved at jeg drikker på natta for å dempe stemmene i hode. Med sove medisiner.

Alt det jeg skrev nå har egt store mellomrom mellom seg men jeg bare orker ikke å skrive masse. Men er det en positiv sak av det hele er at jeg har vært rusfri i 2 mnd nå ????

Men alkohol, sjølskading, angst, drepprisjon, sjølmordstanker og handlinger, stemmer. Det er det jeg føler på jeg sliter med.

Jeg savner virkeli og væra den smilende gutten som elsker friluftsliv med bilen på fjellet. Sove i telt. Fiske, men nå forsvinner jeg bare i mine egne tanker på rommet aleine.

Kan du ta deg mer tid til å gjøre det du elsker (friluftliv)? Snakk med sjefen din om at det blir for mange timer på jobb?

Hei du!

Det du har opplevd sist halvåret høres jo bare helt jævlig ut! Ikke greit når du som 18 åring, og positiv og pliktoppfyllende opplever noe slikt!
Det gjorde inntrykk å lese det.

Jeg skjønner at mye har gått deg imot, det var ensomt når du begynte å jobbe og du fikk for lange vakter. Jeg er enig i det Heleneharepus skriver at du må få snakka med sjefen og si at du ikke kan ha så lange vakter, for du har vel sett at det ikke går? Firmaet du jobber i kan ikke være særlig seriøst, tenker jeg!

Det virker som om du jobber beinhardt i livet ditt, og det jeg tenker er at kanskje du bør prøve å stoppe litt opp. Det ser ut som om du litt raskt gikk til løsning rus, og jeg skal ikke komme med pekefingeren, men du ser nå at du har klart å ha et opphold på 2 måneder, og det er jo kjempe bra!

Jeg tenker likevel at du trenger hjelp, og å komme ut av den sirkelen eller runddansen du er i. Det at du skriver her er bra, men jeg tenker at når du skriver at du tenker på selvmord så er det noe som virkelig plager deg.

Det var vanskelig å lese utifra teksten om du er fullstendig rusfri nå eller om du drikker om natta og tar sovemedisiner for å få bort stemmer. Sliter du med å høre stemmer uten rus også eller kommer det av rus?

Jeg håper virkelig at ting vil ordne seg for deg! Du er jo bare 18 år, har lyst å drive med friluftsliv, og det er viktig at du på et vis klarer å ta vare på deg selv uten rus og selvmordstanker tenker jeg.

Kan det være en idé å ta kontakt med tidligere venner?
Kan du kanskje få en annen jobb i en periode der du slipper å jobbe like mye?
Jeg tenker at det kan virke som om du trenger litt space i livet ditt og i alle fall noen å snakke med, både venner og profesjonelle.

Det er absolutt ingen som klarer seg gjennom dagene helt alene, så håper du finner ut av det på en eller annen måte.

S.

Du spør hvor det gikk galt, og jeg skal svare deg på det fra mitt perspektiv:

Det gikk galt det øyeblikket du aksepterte å la deg utnytte til å jobbe ut over ordinær arbeidstid. Dersom du ønsker at jeg skal rapportere firmaet du arbeider i for disse ulovlighetene, kan du sende meg en privat melding, så tar vi det derfra. Ellers bryr jeg meg ikke.