Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva skjer om jeg våger å møte det?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 17 2023 - 19:15
Heii

Er så og si oppvokst uten en pappa. Eller, han var der litt, men aldri som en "pappa".. han var alkoholiker, skikkelig barnslig i oppførselen sin (ble sint på mamma og kuttet kontakten med henne og meg).. osv.

Veit ikke om dette er en slags traume eller ikke, men det er i hvertfall en del "ting" i meg som ikke er blitt kjent på i forbindelse med det... opplevelsen rundt det er for vanskelig å kjenne på..

Mamma hadde sine egne ting å deale med.. og negative følelser/opplevelser har ikke blitt snakka om i familien vår, så har vært ganske alene oppi det, samtidig som jeg bare har "slått av" eller distansert meg fra alt.... fordi det har blitt for mye å deale med på egenhånd..

Jeg vet at det lureste er å kjenne etter og jobbe seg igjennom det, på et eller annet vis, men det er mye lettere sagt enn gjort!
Jeg sliter med å sitte stille, hodepine osv.. har nesten alltid fokus utenfor meg selv, for å liksom distrahere meg selv.. dette skjer så og si automatisk hver gang de mørke følelsene nærmer seg..
Hva venter seg på "den andre siden"? Hva vil skje om jeg kjenner etter? Tårene nærmer seg, og det blir mørkt, men jeg flykter til jeg får hodeverk. Får ikke "landa" igjen.

Hva skjer om jeg våger å møte det? Vil det "drepe meg"? Vil jeg miste meg selv?
Jeg vet at å få grått hjelper, til en vis grad. Da forsvinner i hvertfall en del av uroen, men hva om sorgen (eller hva det enn er) ikke forsvinner??

Om noen har flyktet, men tilslutt turt å kjenne etter - hjalp det?
Avatar

Re: Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 17 2023 - 19:35
Folk er så forskjellige. Spør deg selv det motsatte, også: "Vil det "drepe meg", vil jeg miste meg selv, om jeg ikke møter det"

Jeg må si ja til at det hjalp, fordi jeg allerede var på et mørkt sted, som ikke ville bli bedre. Å gå videre ned i mørket var eneste vei.
Avatar

Re: Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 17 2023 - 19:52
Men ble det lyst igjen, eller forble det mørkt?

Jeg har vel mistet deler av meg selv for lenge siden.. samtidig som det virker som at halvparten av meg aldri var tilstede i utgangspunktet.. det har alltid manglet noe.. har flyktet så lenge, og samtidig "gitt opp livet".. har ikke studert, ikke tatt lappen (har ikke sett poenget, selvom jeg visste at det var lurt og sånt liksom) osv.

Takk for svar foresten
Avatar

Re: Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 17 2023 - 19:54
Eller hvis det allerede var mørkt... ble det lyst?
Avatar

Re: Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 17 2023 - 20:32
Hyggelig å gi et svar som får et positivt svar.

Det ble lysere. Fra et sted jeg ikke så noe potensiale for lys, til slutt så kom det en nøkkel her og en nøkkel der ved å grave på bunnen. Det ble lysere. Det er ikke lyst, men jeg er fortsatt i prosessen.

Noe som også kan være bra med å utforske sitt sinn og prøve leve det ut i virkeligheten, er at det vil være noe forløsende også med det som ikke kan leves ut. Kanskje litt som når en pårørende får vite hva som virkelig skjedde.
Avatar

Re: Hva skjer om jeg våger å møte det?

juli 25 2023 - 10:04
Trur på å møte ting litt og litt, altså.. Om ein har verkeleg høydeskrekk så treng ein ikkje begynne med tandem. Då kan ein begynne med å tegne eit fjell bratt. Og så kan ein begynne med å sjå bilder av fjell, for så og sjå på utsikten på foto. Og så kan ein begynne med å stå på ein veranda i 1. etg. og så klarte opp på eit lite berg osv..
Og så kan ein snakke om ting ein gjer mens ein gjer det.

Har ein edderkopp skrekk, så begynner ein med å snakke om edderkoppar. Etter kvart å tegne, osv.. Skjønnar?

Grunnen til at eg skriv dette er fordi eg veit at slit ein fryktelig psykisk så kan det vere for tøft å face veldig heftige ting direkte og med ein gang. Men.. det er ei kjendt sak at eg bør gå mot frykta, langsomt.

Eg har og litt samme erfaring som deg med traumer frå oppveksten, og eg må nok gjere det på den måten, og også bruke tid på det.

Spørsmålet du stiller er heilt innafor.

Det er viktig å jobbe med frykt og traumer, for som Giver.. seier.. om ein ikkje gjer det.. då blir ikkje nødvendigvis ting betre..
Til forsiden