Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hva skjer- dyrker jeg lidelse?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hva skjer- dyrker jeg lidelse?

okt 26 2020 - 01:03
Er inn og ut av denne siden. Kommer krypende tilbake når det røyner på.

Før var det helse angst og pengeproblemer jeg slet med. Utredet for alt, frisk som en fisk. Økonomi, trang men under kontroll.

Burde vært glad. I stedet er jeg livredd for å ha sagt og gjort feil. Redd for å ha såret folk eller gått over streken. Bekymret for min families(søsken) økonomi.

Altså hva feiler det meg? Ting jeg kan gjøre noe med tenker jeg ikke lenger på. Ting jeg IKKE får gjort noe med ligger jeg våken og tenker på.

Ikke Lotto førstepremie eller noe kan gjøre meg glad. Skal jeg fortsette å grave opp i fortiden og spørre alle involverte om hvordan jeg oppførte meg for 15 år siden? Har spurt de jeg har fått tak i, de betrygger meg og sier jeg ikke har gjort noe galt. Hvorfor kan jeg ikke akseptere det?

Med mørketid og nedstengning osv ser jeg mørkt på fremtiden. Vil drømme om en strand og parasoll, men skal jeg bare ligge der å være deprimert og være redd for fortiden er det ingen vits.
Avatar

Hei@Libra1985!

okt 27 2020 - 15:03
Jeg skjønner godt at du blir sliten av dette tankekjøret. Det er en kjip karusell å hoppe på og nokså vanskelig å hoppe av.
Det er jo ofte sånn at man har over tid innarbeidet et slikt tankemønster. Du har dine ting, men også omsorgen for alle de rundt deg - gir deg en håpløs belastning når du skal gå å tenke på/ bekymre deg over noe du ikke har kontroll over. Som sagt så er det ikke bare bare å komme seg ut av denne spiralen, men det er selvfølgelig fult mulig. Du kan jo bare begynne å gi F......, men det er nok ikke noe som ligger åpent i din natur.
Det å skulle hoppe 15 år tilbake i tid og forklare enkelte hendelser/episoder er nok noe du kan føle på selv. For min del så tenker jeg at du burde sette en strek, her og nå - og så ta morgendagen som den første dagen i ditt ''nye'' liv. Fortiden er glemt - framtiden er den som skal stå i fokus.
Så tenkte jeg å skyte inn at det blir jo nesten aldri noe av disse bekymringene som vi alle har i større eller mindre grad - vi bor i et av verdens rikeste land, vi har et topp helsevesen, vi har ordninger og kan få hjelp uansett hva slags type problemer vi skulle havne i. Prøv å puste, prøv å la roen få slippe inn i deg - du kan ikke bære bekymringer for gud og hvermann. Om du ikke klarer å komme deg av denne tanke-karusellen som tapper deg for livsgnist og energi, så bør du nok oppsøke hjelp. Livet går fort så ikke bekymre deg - det går som regel bra:)
Avatar

Petterpan

okt 27 2020 - 20:02
Takk for svar.

Jeg er enig i alt du skriver. Du har helt rett.

Det blir litt sånn, «så godt menneske jeg er», som har så mye samvittighet. Er jo umulig å vite hva andre føler og tenker om meg. De kan lyve eller nekte å svare. De som har svart har avkreftet at jeg har oppført meg dårlig.

De fleste sier vel fra der og da, eller kort tid etterpå hvis man gjør noe galt.

Disse tankene kommer og går. Kan gå uker uten at jeg tenker på de.

Igjen takk for svaret.
Avatar

Depresjon

okt 27 2020 - 21:30
Når de tankene dukker opp så er det ingenting som gir glede. Ikke ungene, fest, fri fra jobb, god mat osv... skremmende.

Det som er rart, er at noen av disse tankene har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Altså 15 år siden dette skjedde, og så har jeg ikke tenkt på det i det hele tatt, før det dukket opp nå nylig. Kan det forklares med at jeg har blitt mer «moralsk» eller mer samvittighetsfull?
Avatar

Hei igjen@Libra 1985!

okt 27 2020 - 22:28
Jeg tror selve roten til dette kan handle om din egen selvfølelse. Veldig mye av det du beskriver peker i den retningen .
Når du i tillegg skriver at når ''de'' tankene kommer så gir ingenting glede - så er jo spørsmålet om du er diagnosert med depresjon eller angst? Det trenger absolutt ikke å være det, de fleste har jo mørke tanker fra tid til annen. Det virker som om den hendelsen du refererer til for 15 år siden kan ha en større betydning i dette . Det er MANGE som har opplevd noe dritt tilbake i tid, som gjør ting utfordrende senere i livet. Jeg skulle gjerne hørt litt mer om dette, tror litt av nøkkelen kan ligge der.
Avatar

Depresjon

okt 27 2020 - 23:09
Sendte deg en melding.

Jeg har nok depresjon ja, angst også. Vært hos lege og psykolog. Tidligere slitt med helse angst og katastrofe tenkning.

Den hendelsen, det er flere hendelser, er ferdig tenkt, og bearbeidet, men kommer tilbake av og til. For noen måneder siden var det en annen lignende hendelse for 15 år siden jeg tenkte på, hvor jeg klarte å kontakte vedkommende å snakke om det som «skjedde». H*n bekreftet at jeg ikke hadde gjort noe galt. Og slik har jeg holdt på i snart ett år, med å oppspore folk fra 15 år tilbake og høre med de hva de syntes om meg. Dårlig vane, men gir et midlertidig boost å få vite at «nei, du har ikke gjort noe galt».

Dårlig selvfølelse er det nok. Og depresjon. Har tenkt på metakognitiv behandling.

Det rare er at nå er helse angst og bekymring i forhold til økonomi osv helt borte. Nesten så jeg savner det :). Sykt å si, men fremtiden er noe du kan skape og forandre.
Avatar

Depresjon og verktøy

nov 1 2020 - 11:37
Hei!
Vet ikke helt om du kan nytte deg av dette men du kan jo prøve, Ofte diskvalifiserer vi oss selv i situasjoner vi møter og tanker som kommer er ofte at dette får leg ikke til, jeg strekker ikke til, dette klarer jeg ikke osv.
En depresjon har ofte et utspring at diskvalifiserer seg selv i situasjonen og ofte i relasjoner til andre.
En tenker at en gjør feil, at de andre synes jeg er dum, at de synes jeg sier dumme ting, at de andre synes jeg er stygg osv.
Altså er dette dine tolkninger av hvordan andre oppfatter deg. Dersom du hadde intervjuet de og spurt om de virkelig tenkte disse tingene om deg ville de si noe sånt som: Hva, det har vi da aldri tenkt eller selvsagt klarer hun det.
Min erfaring med å komme ut av redsel eller indre uro er å godta et den er der. Det hører altfor enkelt ut men virker faktisk veldig bra.
Tenk deg dersom du gjør det motsatte. At du kjenner at redsel eller uroen kommer og du kjenner at den kommer så får du mere redsel og uro fordi du ikke vil at den skal være der.
En god metodikk delt opp i trinn du kan øve på og som beviselig hjelper:
1. En situasjon oppstår. Det er den ytre påvirkningen og som er det som setter i gang redselen eller uroen.
2. Kroppen din reagerer. Kjenn etter om hva som skjer med deg på muskelmessig (spenning av muskler, stivhet, skjelven osv)
3. Inni deg oppstår det uro. Hjertet banker fortere
Disse første 3 trinnene er viktig fordi de kan gi deg forklaring/kartlegging på hvilke situasjonen som gjør at det setter i gang redsel og uro. Og de kan gi deg signaler som du etterhvert blir gjort oppmerksom på og som du i trinnene nedenfor kan gjøre noe med.
4. Kjenn etter om redselen/uroen kommer og for å roe deg ned skal du telle baklengs ned fra 10 og hoppe over et tall for hver gang du teller. Det gjør at du blir tvunget vekk fra den følelsesmessige delen av hjernen inn til den fornuftige delen av hjernen for å kunne gjøre denne nedtellingen.
Tell rolig: 10 - 8 - 6 - 4 -2-1 og pust med magen et dypt åndedrag. gjenta tellingen og pustingen 2 ganger.
Det som er bevist når du gjør dette vil hjerterytmen og blodtrykket senkes og at fornuft delen av hjernen igjen overtar kommandoen.
5. Etter å ha telt skal du si til deg selv:
Redselen og uroen får bare lov til å være der.
Istedenfor å fyre opp for den gjør du noen helt annet og det er å gi deg selv lov til at det er en del av deg og det gir den en fundamental omsorg og som kan gi deg en indre ro.
Avatar

Takk for tips

nov 1 2020 - 14:11
Setter pris på tipset. Skal prøve på dette neste gang.

Det er litt sånn at man er en annen person nå(jeg er en god person, og har alltid vært «god») enn man var før, mtp holdninger og verdier. Og jeg laster meg selv for å ha gjort og sagt ting jeg ikke mener den dag Idag. Der og da (10-15 år siden) ble disse tingene fordøyd med en gang, ikke tenkt på det i det hele tatt. Liksom dukket opp nå.

Jeg setter det i sammenheng med stress, lite søvn over flere år, og lavt selvbilde. Tror det er derfor helseangst og andre bekymringer dominerte de siste årene før jeg fikk dette under kontroll.
Avatar

Skyldfølelse

nov 3 2020 - 20:30
Ut fra det du sier går du rundt med skyldfølelse og tenker på noe du har sagt eller gjort. Er dette noe som har skjedd til noen spesifikke personer? Du sier at det ikke gikk inn på deg før men først etter 10-15 år tenker du tilbake. Når dukker disse tankene opp. Er det noe som setter det i gang. Situasjoner som oppstår, noe du ser på tv, noe du leser eller annet?
Dersom du finner ut av hva som setter i gang disse tankene kan du gjøre noe med det.
Avatar

Skyldfølelse

nov 3 2020 - 21:07
Litt usikker på hva som setter igang de tankene. Men det er jo litt sånn at man nå er en annen person, andre holdninger og verdier, og at med tiden så skammer man seg over ting en gjorde før.

Når det gjelder skyld så har jeg tatt opp tingene med folk jeg kjenner(også de det innvolverte den gangen) og de har avkreftet at jeg har gjort noe galt. Såklart får jeg ikke tak i alle som jeg kjente for 20 år siden, men de som tok tlf kunne berolige meg. Jeg tror det at jeg oppsøker folk å spør på den måten, er en ny form for helse sjekk, bare mentalt. At jeg spør om jeg har gjort noe galt, blir som en CT eller røntgen.

Kognitiv terapi, da vrenger man sjelen. Meta kongnitiv terapi, da skal man ikke forholde seg til tankene, bare akseptere de.
Til forsiden