Hei.

Jeg er en av de som har gått i alt for mange år med depresjon uten at noen har sett det eller at jeg selv har vært klar over det. Hadde jeg ikke hatt en utrolig god kompis som merket tegn hadde jeg trolig ikke vært her i dag.

Har merket at jeg aldri snakket om meg selv, hva jeg liker, mine drømmer og ønsker. Jeg snakket bare om de rundt meg. Når jeg snakket om meg selv så var det bare på en selvdestruktiv måte. Jeg snakket alltid meg selv ned eller spilte mine prestasjoner ned.

Hadde ikke han stilt spørsmålet: "Hvordan har DU det?" så er jeg veldig sikker på at jeg ikke hadde vært her i dag.

Jeg er langt fra frisk. HelseNorge har sviktet meg mer enn en gang og nå er jeg igjen på randen til å gi opp, men det får være en historie for en senere anledning.

Over til spørsmålet: Hva var det som gjorde at du oppsøkte hjelp?

jeg mistet først jobb gjennom 10 år
fikk sammenbrudd hos fastlege
men avslo all form for hjelp
så bare to-tre måneder etterpå
fortalte min kone hun ville ta med barna
og gå fra / forlate meg for godt da
og dermed begynte jeg hyperventilere
kom meg til slutt til legevakt da
og havnet til slutt på lier psykiatriske sykehus
for da hadde jeg ikke mer igjen liksom :(