Jeg vet ikke hvor det passer best å skrive dette, men jeg sliter veldig med daglig selvmordstanker og føler at jeg har begynt å miste kontroll på humøret mitt. Jeg har planlagt tid og sted og hvordan jeg vil "dra" herifra, men før så pleide jeg alltid å greie å riste sånne tanker av meg med et par dager eller uker. Nå kjenner jeg at det føles veldig tungt å holde humøret oppe, jeg får oftere angst og greier ikke å "holde det inne" når jeg blir trist i offentlige steder. Det ender ofte opp med at jeg gråter på jobb eller blant folk, jeg føler jeg sliter med å holde hodet over vann på en måte. Hva gjør dere for å holde hodet oppe? Er det å minnes om gode ting, gode holdninger, gode mennesker, hva/hvilke tanker/ting i livet påvirker dere sterkest liksom?

Dyrker hobbyer og interesser. Her er det blitt en glede å dyrke mat, i små potter inne eller i jorda ute. Blomster også, noen av dem er også spiselige. Ikke alt lykkes, men får se det som en læring, og prøve igjen på en forbedret måte etter å ha lest litt osv. Men har funnet ut at utendørs er det også mange andre som setter pris på det som dyrkes, og da blir det f eks å dekke til med planteduk så ikke insekter ødelegger. Det er mye fin kunnskap å finne på internett, biblioteket og ikke minst i gamle TV-programmer i arkivet på nrk som ligger gratis.

Får brukt kroppen og hodet til noe meningsfullt, ser framover mot å høste velsmakende mat. Mye kan høstes utrolig mye tidligere enn en tror og mye mer av en plante er spiselig, f eks er gulrotgraset også en delikatesse.

Det er også mye mat en kan finne i naturen hvis en setter seg litt inn i hva som trygt kan spises. Det er gøy!

Vel dette var litt om en høy-aktuell aktivitet her, som flytter fokuset fra problemer til gleder. Det bygger selvtillit og selvfølelse. Forhåpentligvis kan det være til litt inspirasjon å prøve noe DU selv liker eller tror du kan like. En kan prøve seg fram og finne det som er gøy for deg selv.

Generelt:

Gjøre nødvendige endringer, få hjelp av psykolog ved vanskelige valg der man selv ikke ser noen løsning fordi man er bekymret for inntekt(ved å finne ny jobb, prøvetid osv osv), eller et annet eksempel at man er redd for å ikke finne ny partner hvis man flytter fra en som er psykisk eller fysisk voldelig. Kanskje tenker man at det ikke er mulig å kutte kontakten med nær familie selv om de ikke respekterer en, at man er redd for å bli alene i verden, men for de fleste så er det mulig, og bedre, å kutte kontakten. Det er også mulig å akseptere seg selv som uperfekt og møte opp med sin angst og nedstemthet, ikke la den stå i veien for nye opplevelser, ikke være redd for å fremstå som nervøs, alvorlig, festbrems, det er jo ikke kriminelt å være for nedstemt til å klare å fake et smil heller. Og hvis noen skulle tenke at hen er rar, som ser så trist eller nervøs ut, så forsøk å bare akseptere at det kanskje er tilfelle noen ganger (og eller periodevis ofte), hva så egentlig, da får man forsøke å tenke at man har nye muligheter hele tiden til å gjøre et bedre inntrykk neste gang. Det er også belastende for kroppen å bli utsatt for stress som følge av angst og depresjon, så derfor så tenker jeg at det er lurt å ta godt vare på seg selv sånn ellers, for der har man ofte et valg.