I det siste har jeg merket at det er visse samtale-temaer som gjør at jeg blir veldig urolig og lei meg. Det kan være alt fra hvordan folk ordlegger seg når de snakker om NAV, depresjon, psykiske lidelser generelt eller om mennesker som er litt annerledes enn det som er sosialt akseptert.
Hva trigger deg? Hva synes du er greit og snakke om og på hvilken måte? Og hva er det man ikke bør snakke om (for sin egen helses skyld?)

Jeg har mange triggere.
Noe av problemet, er at jeg er en person som er lett å prate med. Derfor er det mange venner, bekjente og kollegaer som ofte begynner å prate med meg om alt mellom himmel og jord.
Da kan det være samtaler om ting som trigger meg, f.eks kreft, død og andre ting. Jeg viser ikke det direkte der, men inni meg får jeg en utrolig vond følelse.

Jeg liker å hjelpe folk, men det er utrolig vanskelig til tider når man selv er den som faktisk trenger hjelp. Og attpåtil hvis samtale emne går til noe som trigger noe i meg i negativ forstand!

Jeg vet selv ikke helt hvordan jeg skal "håndtere" det, men på en måte tenker jeg at å møte frykten hjelper, og på en annen måte gjøre den kanskje ting vondt verre.

Det som mange kan ta for gitt, og føle noe for kan være et uro moment hos andre. Så hvis jeg er redd for kreft, så kan det være at nabo mannen på bordet ikke er redd for kreft og prater løst om det som det skulle vært luft omtrent.

Jeg har ingen direkte gode råd, men jeg sliter med dette også at diverse samtale emner trigger noe negativt hos meg også.

Høres ut som meg; jeg er en person «alle» snakker med - og gjerne om «tanta til campingnaboen har fått kreft». Og der står jeg - og får en kraftig fysist reaksjon. Jeg orker ikke å tenke ordet engang. Pokker ta denne redselen for alvorlig sykdom :(

Ja, jeg har OCD og opplever også mange "triggere" når jeg møter folk i grupper. jeg blir også trigget av kverulanter og dominerende personer, selv om det er et annet tema enn OCD. Heldigvis så er det mange som er litt mer følsomme i forhold til hvordan og hva de snakker om, så blir ikke alltid trigget og det kommer også an på overskudd og andre stress faktorer.

Man må vel øve seg for seg i selv litt i det små og ikke gi seg for at dette skal bli bedre, det skal visst være mulig å bli kvitt dette også ved forsiktig eksponering. Men det kan jo ta tid og man må være veldig motivert.

Tja, i alle fall to.
En kombinasjon av høy og lav lyd fryser meg. Typisk 17. mai tog med store trommer og hva-det-nå-det-heter de to metall-platene de slår sammen. Eller en gravemaskin med stor motorlyd og skrikende metallbelter.
Personer i overordnede stillinger som egentlig ikke har autoritet. Nei, jeg følger ikke med på politikk og er muligens ikke så veldig egnet for deler av arbeidslivet.

Mine triggere er krangel og diskusjoner

Nå ble jeg nysgjerrig. Hva er det med akkurat disse lydene du reagerer på?

Ja, det skulle jeg gjerne ha visst. Dukket opp i forbindelse med depresjon for tre år siden og har satt seg fast. Skal vel i gang med å finne ut av det nå på vårparten, men det er mye rundt dette jeg ikke har svar på - hverken gode eller dårlige.

Har mange triggere. Noen av dem; høytider, ferier og bursdager. Overveldet av stress og forventninger. Har kastet meg inn i dype depresjoner.