Du var ein eg såg opp til,du visste alt
med kloke ord.
Eg tenkte høyt om deg og laget all unnskyldninger for din illusjon.
Mørket kom krypene presset dype sår.
hvorfor har eg det så vondt ?
Det er alltid min skyld eg er den onde du manipulerte meg nok til å tro det.

Merkelig nok hørte eg deg aldri si noe negativ om dei selv,
du var visst heilt perfekt ?
Du var aldri der for meg du feirer aldri meg det handlet alltid om deg,du kunne hjelpe ein fremmed enn å hjelpe noen som virkelig gjorde alt for deg.

Du var viktig.

Eg fekk aldri noe tilbake hvorfor tok det meg så lang tid til å forstå du ville ikke godt.
Du gjekk igjennom mye traumer hodeskader og jævelskap, men kommer aldri til å forstå hvorfor eg måtte være ein del av dine traumer.
Og nå har eg hodeskader,traumer og
bor i helvetet ditt.
Brent hjerne som er i konstante flammer.Hjerte som sunket gravet seg ned vil ikke bli funnet.
Du ser på meg med åpne sår og går din vei.

Eg syntes ikke synd på deg lengre.
Du skadet meg, nå er det min tur til å gå min vei.