Hei,
Har lenge vurdert å gå til psykolog, men syns det virker så kleint. Ser for meg at det sitter en fyr eller dame der og later som om de vet hva de driver med og skal få meg til å prate slik at jeg skal få en eller annen innsikt. Er veldig skeptisk bare. Men har også så vondt inni meg nå at jeg vet ikke.

Prøve?

Jeg ville forsøkt var jeg deg, de kan i alle fall hjelpe deg med å ta beslutninger rundt hva du skal gjøre videre, hva som er neste steg. Velger du å gå til psykolog, så kan de bare hjelpe deg hvis du åpner deg og forteller om alt som plager deg og jeg ville ikke bruke lang tid på å våge det, da kaster du bare bort tid og penger. Husk at en psykolog mister jobben sin hvis de forteller noe om deg til andre som kan gjenkjennes, taushetsplikten garanterer at det blir mellom dere. De vil ikke vise negative reaksjoner til det du forteller og du kan jo være ganske sikker på at de har hørt det samme eller noe lignende mange ganger før, så det er i alle fall ikke "kleint" for dem. Du har ingenting å tape på å få fastlegen til å henvise deg til en psykolog, så jeg ville ha prøvd var jeg deg.

Jeg har vært hos 3 psykologer og ingen av dem hadde noe fornuftig (for meg) å si/snakke om. 2 stk for meg og 1 parterapi. Ingen av dem hjalp noe. Det ble ikke bedre og jeg følte at de misforsto meg hele tiden. Ingen av dem spurte om noe særlig. Og jeg med konstant hjernetåke kunne ikke fortelle så mye av meg selv, da jeg husker mer ved at spm blir stilt. Har flere diagnoser og det visste de. Mannen og jeg prater ikke sammen i det hele tatt pr dags dato.

Det har resultert i at jeg kvier meg sånn for å søke en ny for jeg mista trua på dem. I tillegg har jeg null energi og orker ikke å prøve mange.
Og jeg/vi trenger virkelig å snakke med noen.
Hva gjøre?????

Ut fra det du beskriver har jeg et forslag til hva du kan gjøre i akkurat denne situasjonen. Men da må du også bidra med noe selv, for jeg har ikke økonomi til å drive gratisarbeid. Send meg en melding hvis det er aktuelt.

Om det hjelper eller ikkje kommer jo an på kjemien. Innen psykiatri e da kun ein ting som gjelder når da kommer til behandling og det er kjemi.

Eg er utrulig heldig med min psykolog, ikkje nåke besserwisser og han kan visst lese tankene mine for eg trenge bare sjå på han så veit han ka eg tenke. Han bruker og mykje metaforer for at eg ska sjå ting i andre perspektiv.

Så min anbefaling: PRØV

SITAT: "Innen psykiatri e da kun ein ting som gjelder når da kommer til behandling og det er kjemi".

Dette må du forklare nærmere. Hadde det bare handlet om "kjemi" så kunne jo hvem som helst ha gjort jobben...

Spørs hva du vil oppnå med å gå til psykolog.

Jeg fikk 5- 6 timer med psykolog etter henvisning for noen år siden.

Trengte å "sortere" / katogerisere tanker samt få verktøy/ gjøre øvelser for å unngå at ting blir bekmørkt oppi topplokket.

Hjalp ikke så voldsomt mye- det er kun meg som kan endre meg. ( uønskede tankemønster) . Min psykolog var litt for klinisk for meg.

Du trenger ikke tenke på at det er " flaut" det kommer du over når du setter deg i stolen.