Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelper ikke alltid at noen vil hjelpe...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ja, ikke sant

april 19 2019 - 09:17
"man har det som man tar det", er tåpelig for oss som sliter hardt. Har man det ikke så verst så er det sikkert en grei livsfilosofi. Hadde vært fint å kunne tenke sånn.

Jeg snakker både med psykolog og lege. Jeg er et vanskelig tilfelle desverre... Helt knust.

Det å kunne dele alt med i alle fall noen personer her i livet, er for meg en drøm. Vi er nok bare uenige der..

Jeg vet ikke hvordan den tomheten jeg har kunne vært mer knyttet til lidelse... den har vært altoppslukende i lang tid. Jeg finner ikke meningen i noe som helst, fordi hver dag er en lidelse år etter år...



Avatar

Redsinder

april 20 2019 - 00:52
Er du knust på grunn av at du er vanskelig tilfelle.det har jeg vært mange år.å bli knust av det blir jeg ikke som før.jeg er fornøyd med behandleren jeg har nå.har vært ganger jeg har telt dager til jeg skal til han mange mange ganger blant annet nå.ingen har sagt den til meg noen gang man har det som man tar det heldigvis ingen har sagt det til meg.litt annerledes kanskje med deg siden du tross alt jobber i helsevesenet og du ikke har forståelse på jobben for hvordan du har det.hva er å dele alt med de rundt.hvor mye tenker du da?man kan ikke dele hver eneste tanke med alle.den skjønner jeg ikke helt egentlig.
Avatar

Hei

april 20 2019 - 02:09
Redsinder er den jobben arbeidsmiljø rundt deg dårlig for det virker slik for meg at ingen forstår deg på jobben.hva sier psykologen din om alt dette hvordan du har det på jobben
Avatar

Redsinder

april 20 2019 - 02:34
Jeg forstår ikke helt altså du går hos psykolog og regner med fastlege.når du allerede har psykolog hvorfor trenger du da også kollegaen din altså legen hvor du jobber til også å forstå deg.det er jo psykologen din som skal forstå deg.folk på jobben din trenger ikke å vite alt.skjønner dette med vanskelig tilfelle og alt det har lang historie i psykiatri så vet alt om det men jeg syns det er litt interresant siden du får hjelp så er det vel behandleren din som trenger å vite og forstå for du ser hva slags respons du får på jobben når du sier ting men har du så stort behov for at selv de på jobben din skal vite.legen på jobben din tenker sikkert alle har problemer det er en del av livet.jeg skjønner ikke helt greia med at legen på jobben din også må vite ting.du får jo ikke god respons på jobben din tydeligvis.
Avatar

Jobben er jeg ikke i lenger

april 20 2019 - 08:10
Den er sluttet for lengst. Skal prøve meg på ny snart og føler at enten må det gå eller så gir jeg opp livet.

Jeg er knust fordi ingenting har gått rett i livet. Jeg har savn, behov og problemer som jeg ikke vil leve med, og det har bare blitt verre og verre siden ungdommen.

Psykologer er interessert i forstå. Jeg er glad i de som hjelper meg, og trenger dem. Men de kan aldri forstå min situasjon. De har forhold, god jobb osv...

Uansett så føles det for meg forferdelig at de eneste som virkelig bryr seg er folk som får betalt for det. Det eneste som betyr noe for meg er å treffe noen som vil ha meg i livet sitt fordi de liker meg spesielt godt. Ikke fordi de blir betalt for det...
Avatar

Hei

april 22 2019 - 01:06
Hei redsinder.skjønner at du ønsker en å dele livet med forhold normal jobb.Alt man tenker andre har.Nå har jeg en stund tenkt dette med barn.Det at jeg ikke har egne barn tærer meg ned for det er en evig sorg jeg har lyst på barn for å holde meg med selskap de hadde ikke forlatt meg folk rundt har barn og barn er glad i en uansett så får jeg høre rundt meg at det er helt urealistisk at jeg skal ha barn jeg trenger så mye hjelp rundt meg også vil jeg ha barn ved siden av.jeg har hatt lenge denne sorgen og det å ha et normalt liv.det er helt grusomt.jeg har skjønt å adoptere er lang prossess og veldig strengt.Dette er ikke noe som forsvinner slik de andre rundt meg tror fordi jeg ikke nevner det så mye nå da har det roet seg mine ideer.dette er noe som fortsetter jo flere år som går.psykologen min forstår at jeg er trist og lei meg for det og får panikk for det mens andre rundt blir slitne av det.føles jeg blir kvalt innvendig bare av å skrive om dette.
Avatar

Redsinder

april 23 2019 - 11:31
Tenkte på det du skrev de dom bryr seg er de som får betalt for det at de kun forstår.det er trist å tenke på det.man vil jo alltid tro at man er spesiell for andre.tror du vi betyr lite for dem ellers.
Avatar

Forstår deg så godt...

april 28 2019 - 12:53
Dette er akkuratt det samme jeg går gjennom selv, inne i meg. Men for meg er det damer det gjelder. Det er ikke til å bære rett og slett.

Som du sier folk blir bare lei, og det er ille at du må høre hvordan det er urealistisk for deg å få barn. Det er vel en slags dødsdom for deg. Sånn føles det for meg i alle fall, når folk sier du må "ditt", og du må "datt" før noen vil ha meg. Eller de bare sier lettvint "det ordner seg". Tror ikke mennesker rundt forstår hvor mye de sårer med det de sier

Jeg tror vi betyr noe for en vanlig,samvittighetsfull terapaut. Terapauten din er nok glad i deg Mrsfreak. Samtidig er vi pasienter, og de hadde ikke vært der for oss om det ikke var jobben deres
Til forsiden