Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Hjelper ikke alltid at noen vil hjelpe...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Hjelper ikke alltid at noen vil hjelpe...

april 15 2019 - 20:07
Fordi de forstår ikke hva du går gjennom. De kan bry seg mye, og du kan bruke opp både deg selv og dem på å prøve å få dem til å forstå, men de vil likevel ikke forstå hva du går gjennom. Ofte ikke engang andre deprimerte. De har nok med å få andre til å forstå sine egne plager...

Smerten min blir i alle fall ikke noe særlig bedre av å mase på de som er glad i meg, og som sliter mer enn nok selv, så hvor skal man gå?

Jeg er av det sjeldne slaget som liker å høre andre folk åpne seg til meg om smerten sin, hvis jeg kan gjøre det samme tilbake. Hvis det er noen andre som deler denne merkelige verdien, så hadde det vært fint med en prat.

Jeg er mann, 36 år, kjekk og grei, og et vrak av ødelagte følelser og visse fysiske plager, om noen lurer
Avatar

Hei

april 15 2019 - 21:34
Jeg tror jeg skjønner du vil prøve å få andre til å forstå deg også føler du at de likevel ikke klarer det.jo mer man prøver å få andre til å forstå jo mer forgjeves.ingen kan forstå hverandre 100 prosent.det hadde jo vært skummelt det også tenk hvor tom du til slutt hadde følt deg.
Avatar

Hei.

april 15 2019 - 23:17
Jeg føler meg veldig igjen i det. Og hjelper andre hele tiden om det er venner eller pasienter på jobb. Jeg føler heller ikke jeg kan snakke med noen nærmeste eller andre helsepersonell, og det er akkurat som noen ikke skjønner hvordan man virkelig har det inne seg.
Avatar

Hei

april 16 2019 - 00:23
Chitran jobber du med andre pasienter også sliter du slik selv?Merker ikke kollegaene dine det?
Avatar

Chinran

april 16 2019 - 00:37
Ofte så kan noen pasienter merke det vet ikke hva slags sted du jobber på men pasienter merker ofte stemningen hvis man er mye på vakt.jeg hadde anbefalt deg å prate med enten en nær kollega el venn selv om ingen kan forstå en hundre prosent.hva med fastlege?
Avatar

.

april 16 2019 - 08:52
Jeg har vært sykemeldt en stund nå så, men ingen som merker at jeg sliter, er veldig god på å holde masken, alltid godt humør.
Avatar

Re: Hjelper ikke alltid at noen vil hjelpe...

april 16 2019 - 11:57
Har selv hatt arbeidstrening ved sykehus, og nei, selv ikke der ser folk noe mer. Min tanke er egentlig mest etterhvert at de fleste hverken orker eller vil se deg. En av legene på det sykehuset sa nettopp det til meg: de fleste driter i hvem du egentlig er, og så rådet hun meg til å "fake it 'til you make it". Vi som vil se, er kanskje noe for oss selv?
Avatar

Re: Hjelper ikke alltid at noen vil hjelpe...

april 16 2019 - 12:00
He, he. Har aldri tenkt på det at det skulle føles tomt å bli forstått av alle. Høres ganske bra ut synes jeg
Avatar

Redsinder

april 17 2019 - 00:06
Det er faktisk langt i fra bra folk som til slutt føler seg tomme har ingenting av seg seg selv igjen.slt er brukt opp.en del av en er forsvunnet.når så det er sagt ingen mennesker kan forstå noen 100 prosent.det dreier seg om å bli sett og hørt men at noen kan forstå en hundre prosent fins ikke.hvis du leter etter det er kampen allerede tapt.
Avatar

Redsinder

april 17 2019 - 00:32
Den arbeidstreninga du har hatt måtte vært på et vanlig sykehus kunne ikke vært psykiatrisk mange som er på psykiatrisk har vært gjennom mye og er på vakt så humøret og stemning merkes fort da mange fort blir utrygge.Den legen som sa det til deg høres merkelig ut da du er der for å hjelpe mennesker og du må jo kunne konsentrere deg når du har egne ting og har arbeidstrening må jo være vanskeligere der men er jo grunn det heter arbeidstrening.
Avatar

Forresten

april 17 2019 - 01:26
Alle mennesker ønsker å bli sett og hørt og noen vil forstå andre ikke.slik er det men ingen vil forstå 100 prosent.husker en psykolog sa til meg en ting jeg aldri glemte.på institusjon er det som verden ute.noen forstår andre gjør ikke det.det er jo sant.ingen forstår meg som min psykolog og en kompis.det er de to.men å bli forstått kan også være skummelt.blir som vil bli sett vil ikke bli sett.Jeg skjønner du har maska di og du føler at ingen ser deg hvor vondt du har det men hvor mye ønsker du folk skal forstå og vite egentlig.Tro meg jo mer du kjemper for å bli forstått jo mer har du tapt kampen.Men det å bli sett og hørt er noe annet for alle mennesker ønsker å bli sett og hørt.
Avatar

Ja, den kampen er tapt

april 17 2019 - 07:18
Har omsider forstått det jeg også, at ingen forstår en 100%. Føler de fleste ikke forstår 50% engang.

Jeg er nok ikke helt med deg på å ikke ville bli forstått fullt ut. Jeg er ikke redd for det som ligger på bunnen av et menneske. Jeg vil gjerne høre, og gjerne dele. Lei av at folk er så redde for å åpne seg opp.

Blir man virkelig sett og hørt hvis man ikke blir forstått? Har vært i gruppeterapi, og vi så jo at alle der var deprimert, men det hjalp ikke mye, for vi hadde helt forskjellig problemer.

Det er mulig de ville sett meg på psykiatrisk avdeling. Ellers har jeg fått høre at det er veldig vanskelig å se på meg at jeg er så deprimert. Vi er jo lært opp til å bære masker, desverre
Avatar

Hei

april 17 2019 - 14:36
Spørs hvem du ønsker skal forstå alt.jeg er ikke så glad i å åpne meg opp for alle for meg er det skummelt.psykologen min forstår utrolig mye og noen ganger er det også skummelt.jeg er mer vil bli sett vil ikke bli sett.å bli sett og hørt har jo med å bli tatt på alvor.Det er mye mye jeg ikke forteller de nærmeste for å skåne dem at de ikke skal bli lei seg og trist.jeg syns det er lettere å fortelle psykologen min men familie vet jeg sliter mye da jeg havnet i psykiatrien ung.Spørsmålet er hvem ønsker du skal forstå alt.Er det din familie og venner eller alle?ja ingen kan forstå en 100 prosent det kan du bare glemme.bedre 40 prosent enn 5 prosent.på bunnen av ett menneske kan det ligge stor mørke og ikke alltid du helst vil høre selv om du selv tror du ikke er redd hva som ligger på bunnen.Ønsker du virkelig at alle dine arbeidskollegaer skal vite at du sliter psykisk.hVor mye åpenhet skal man egentlig ha.Tomhet tro meg vil du ikke ha.Er vi virkelig kommet i dag slik at alle skal vite alt.å bli sett og hørt det dreier seg å bli tatt på alvor at noen ser hvordan en har det og det trenger jo alle mennesker.jEg syns det er godt psykologen min forstår meg men jeg har hatt mange behandlere før og ikke alle har forstått fordi jeg ikke har vært åpen fordi jeg holder mye for meg selv og de fra tidligere har prøvd og prøvd men mislyktes.jEg sier til psykologen min ja men du forstår ikke du forstår ikke alt han kan ikke forstå 100 prosent men han kan forstå såpass mye at behandlingen hjelper.Jeg forstår ingen 100 prosent og det har jo med mitt kaos å gjøre at jeg er mye oppi mitt eget.Det å føle at du ikke blir sett og hørt må jo være fælt men er det slik at du ønsker at dine kollegaer skal vite at du sliter.hVa kan de gjøre da
Avatar

Hei

april 17 2019 - 14:38
selv om mann har depresjon så må du forvente at det er slik at depresjon kommer av forskjellige årsaker.Selv om dere har depresjon og symptomer mye av sammen kan være helt forskjellige årsaker at man har fått depresjon.Slik er det bare.
Avatar

Hei

april 17 2019 - 15:25
Jeg syns dette er litt interresant diskusjon da jeg ikke er helt på det der å vite hva som er på bunnen.Det er lettere å ønske å vit bunnen på at ett menneske er trist og lei seg enn noen med drapstanker for eks el som har drept noen el gjort annet fælt blir jo litt som du nevner tomhet mange som føler den tomheten syns det er grusomt.Det blir litt sånn når jeg nevner for deg at man til slutt kan føle seg tom og du sier det høres jo bra da tyder det på at du ikke hvordan det kan være å føle seg tom.Tenk hvis du på den ene siden har masse kaos og tankekjør også plutselig kan du føle deg tom også og det veksler hele tida slik dag etter dag år etter år.Mange som har problemer med å åpne seg sliter med tillitsproblemer til andre mennesker.Jeg er skeptisk til all åpenhet fordi ting som er alvorlige kan plutselig bli uthvisket når stress plutselig er angst og deppa plutselig er deprimert og det alvorlige blir mindre for det blir tatt for gitt.Stjerner kommer med depresjoner og alt mulig.Hvorfor sier ingen de har personlighetsforstyrrelser og schizofreni.At de er splittet og fremmede i hode.At alt er uvirkelig og fremmed rundt dem.Stjerner kommer ikke med det.Det er tunge ting.Angst kommer i mange former fra lettere til hemmende og alvorlige ting og depresjoner fra lettere til tungere depresjoner.Det jeg lurte på ønsker du dine kollegaer skal vite du har psykiske lidelser og den som sa til deg legen fake IT til you make IT det er useriøst hvis du vet en ansatt slitern og si det der samtidig som du hjelper mennesker.De burde ihvertfall hjulpet deg som har en slik jobb.Det er godt mulig hun tenkte alle har problemer i livet sitt og at de derfor driter i hvem du egentlig er.helt klart rystende at en lege sier slikt.Vil du folk skal vite hva som er i bunnen hos deg.Gud forby hvis folk visste hva som er i bunnen hos meg altså.får frysninger.
Avatar

Redsinder

april 17 2019 - 15:54
Husk en ting folk ser det de ønsker å se og ingen forstår 100 prosent det er barecå glemme.Men ja folk ser det de vil se for det vil si selv om du sliter så velger de å se motsatt vei og pynte på hvordan ting er med deg.når du vet det så blir det lettere for deg de ser det de vil og det som passer i bilde for hva de mener om deg.Det er lettere å se det man vil se for det er ikke tunge greier da selv om du sliter mye.Alle mennesker bærer på masker ja.det er sikkert og visst at alle gjør det nettopp fordi man er naken uten maske og sårbar.
Avatar

Forståelse

april 18 2019 - 10:45
Tanker kan være skremmende, men jeg har lyst til å høre dem uansett. Hva er det verste du kan si? At du har hatt tanker om å myrde noen? Det har mange. Det er skremmende hvis noen faktisk er en morder, men da vil jeg like gjerne vite det, og få personen innsatt... Men jeg har ingen behov for å dømme noen. Ikke engang mordere. De bare må bures inn så de ikke kan skade flere mennesker.

Jeg føler meg tom hele tiden... som om jeg ikke finner noe mening i livet lenger. Har hatt det sånn i årevis, men prøver å finne gleder.

Nei, jeg ønsker ikke lenger at alle skal vite jeg sliter, fordi jeg har lært at folk dømmer og trekker seg unna. Spesielt som mann, blir jeg sett på som svak, negativ og lite attraktiv hvis jeg åpner meg for mye. Jeg trenger ikke nødvendigvis snakke så mye om problemene mine med folk, men følelsen av at noen faktisk forstår er så utrolig viktig. Det er mange nok som sier de forstår, men ikke forstår.

Jeg har i alle fall enormt behov for noen i livet som man kan dele alt med, og som er glad i deg/elsker deg uansett... Samvittighet har jeg, og du også tror jeg, og ingen mørke tanker kan forandre på det
Avatar

Det legen sa...

april 18 2019 - 10:52
Det legen sa er en ganske vanlig holdning tror jeg... Andre sier: "Man har det som man tar det"... Skulle ønske jeg var heldig nok til å ha en sånn livsfilosofi.. Da kan man jo ikke ha opplevd kronisk depresjon
Avatar

Hei

april 18 2019 - 16:52
Jeg syns den er så tåpelig at det er ikke hvordan man har det men hvordan man tar det.det er så rart at leger på sykehus tenker slik.hvorfor prater du ikke med fastlegen din?istedet legen på sykehus som er kollegaen din.tror det blir litt vanskelig når det er arbeidskollegaer.
Avatar

Redsinder

april 19 2019 - 01:00
Noen ganger fra tanker til handling er ikke så langt unna som vi helst vil tro.Visste du man kan få ting til å skje med tanker.Jepp tanker kan gjøre ting.Tenk hvis noen du kjenner hadde blitt skadet hadde du virkelig tenkt at du vil høre den personens tanker.er ikke sikkert fordi du hadde vært full av sinne.det er lettere å tro dette nå før du hører andre menneskers skumle tanker.jeg ville aldri ønsket det.
Avatar

Hei

april 19 2019 - 01:54
Tomhet for deg har med at du kanskje ikke helt finner mening i livet men tomhetsfølelse er mye mer komplisert enn det.slik du beskriver det med at du føler tomhet har med at du ikke finner mening med livet derfor sa jeg til deg at tomhet kan være veldig komplisert og hos noen til å ha sammenheng med selve lidelsen.redsinder folk ser det de ønsker å se.det som passer for dem sånn som legen på sykehuset hos deg istedet for å hjelpe deg at du har noen å prate med så reagerer hun at du nærmest må ta deg sammen det passer ikke inn i bildet hennes at du sliter så mye.det høres ikke ut at du har det så bra på den jobben.har du vurdert å jobbe et annet sted.
Avatar

Ja, ikke sant

april 19 2019 - 09:17
"man har det som man tar det", er tåpelig for oss som sliter hardt. Har man det ikke så verst så er det sikkert en grei livsfilosofi. Hadde vært fint å kunne tenke sånn.

Jeg snakker både med psykolog og lege. Jeg er et vanskelig tilfelle desverre... Helt knust.

Det å kunne dele alt med i alle fall noen personer her i livet, er for meg en drøm. Vi er nok bare uenige der..

Jeg vet ikke hvordan den tomheten jeg har kunne vært mer knyttet til lidelse... den har vært altoppslukende i lang tid. Jeg finner ikke meningen i noe som helst, fordi hver dag er en lidelse år etter år...



Avatar

Redsinder

april 20 2019 - 00:52
Er du knust på grunn av at du er vanskelig tilfelle.det har jeg vært mange år.å bli knust av det blir jeg ikke som før.jeg er fornøyd med behandleren jeg har nå.har vært ganger jeg har telt dager til jeg skal til han mange mange ganger blant annet nå.ingen har sagt den til meg noen gang man har det som man tar det heldigvis ingen har sagt det til meg.litt annerledes kanskje med deg siden du tross alt jobber i helsevesenet og du ikke har forståelse på jobben for hvordan du har det.hva er å dele alt med de rundt.hvor mye tenker du da?man kan ikke dele hver eneste tanke med alle.den skjønner jeg ikke helt egentlig.
Avatar

Hei

april 20 2019 - 02:09
Redsinder er den jobben arbeidsmiljø rundt deg dårlig for det virker slik for meg at ingen forstår deg på jobben.hva sier psykologen din om alt dette hvordan du har det på jobben
Avatar

Redsinder

april 20 2019 - 02:34
Jeg forstår ikke helt altså du går hos psykolog og regner med fastlege.når du allerede har psykolog hvorfor trenger du da også kollegaen din altså legen hvor du jobber til også å forstå deg.det er jo psykologen din som skal forstå deg.folk på jobben din trenger ikke å vite alt.skjønner dette med vanskelig tilfelle og alt det har lang historie i psykiatri så vet alt om det men jeg syns det er litt interresant siden du får hjelp så er det vel behandleren din som trenger å vite og forstå for du ser hva slags respons du får på jobben når du sier ting men har du så stort behov for at selv de på jobben din skal vite.legen på jobben din tenker sikkert alle har problemer det er en del av livet.jeg skjønner ikke helt greia med at legen på jobben din også må vite ting.du får jo ikke god respons på jobben din tydeligvis.
Avatar

Jobben er jeg ikke i lenger

april 20 2019 - 08:10
Den er sluttet for lengst. Skal prøve meg på ny snart og føler at enten må det gå eller så gir jeg opp livet.

Jeg er knust fordi ingenting har gått rett i livet. Jeg har savn, behov og problemer som jeg ikke vil leve med, og det har bare blitt verre og verre siden ungdommen.

Psykologer er interessert i forstå. Jeg er glad i de som hjelper meg, og trenger dem. Men de kan aldri forstå min situasjon. De har forhold, god jobb osv...

Uansett så føles det for meg forferdelig at de eneste som virkelig bryr seg er folk som får betalt for det. Det eneste som betyr noe for meg er å treffe noen som vil ha meg i livet sitt fordi de liker meg spesielt godt. Ikke fordi de blir betalt for det...
Avatar

Hei

april 22 2019 - 01:06
Hei redsinder.skjønner at du ønsker en å dele livet med forhold normal jobb.Alt man tenker andre har.Nå har jeg en stund tenkt dette med barn.Det at jeg ikke har egne barn tærer meg ned for det er en evig sorg jeg har lyst på barn for å holde meg med selskap de hadde ikke forlatt meg folk rundt har barn og barn er glad i en uansett så får jeg høre rundt meg at det er helt urealistisk at jeg skal ha barn jeg trenger så mye hjelp rundt meg også vil jeg ha barn ved siden av.jeg har hatt lenge denne sorgen og det å ha et normalt liv.det er helt grusomt.jeg har skjønt å adoptere er lang prossess og veldig strengt.Dette er ikke noe som forsvinner slik de andre rundt meg tror fordi jeg ikke nevner det så mye nå da har det roet seg mine ideer.dette er noe som fortsetter jo flere år som går.psykologen min forstår at jeg er trist og lei meg for det og får panikk for det mens andre rundt blir slitne av det.føles jeg blir kvalt innvendig bare av å skrive om dette.
Avatar

Redsinder

april 23 2019 - 11:31
Tenkte på det du skrev de dom bryr seg er de som får betalt for det at de kun forstår.det er trist å tenke på det.man vil jo alltid tro at man er spesiell for andre.tror du vi betyr lite for dem ellers.
Avatar

Forstår deg så godt...

april 28 2019 - 12:53
Dette er akkuratt det samme jeg går gjennom selv, inne i meg. Men for meg er det damer det gjelder. Det er ikke til å bære rett og slett.

Som du sier folk blir bare lei, og det er ille at du må høre hvordan det er urealistisk for deg å få barn. Det er vel en slags dødsdom for deg. Sånn føles det for meg i alle fall, når folk sier du må "ditt", og du må "datt" før noen vil ha meg. Eller de bare sier lettvint "det ordner seg". Tror ikke mennesker rundt forstår hvor mye de sårer med det de sier

Jeg tror vi betyr noe for en vanlig,samvittighetsfull terapaut. Terapauten din er nok glad i deg Mrsfreak. Samtidig er vi pasienter, og de hadde ikke vært der for oss om det ikke var jobben deres
Til forsiden